Alle de kloke hoder i vestlige medier og krigsanalyser er enige om at Trumps «hodeløse og improviserte krig» mot Iran har endt som en fiasko for USAs president, som har mistet alt på gulvet. Her er et lite utdrag fra de danske sentrum/venstre-mediene Politiken, Børsen og Berlingske: «Alt peker i Irans vei i oppgjøret. Trump vrir seg i en strategisk tvangstrøye. En tikkende bombe under Trump. Trump er trengt opp i et hjørne. Trump kan velge mellom et stort nederlag og et gigantisk nederlag.»

Etter nesten en måneds krigshandlinger kunne det være interessant å se hvilke trumfkort Iran hadde i ermet før de første fredsforhandlingene i Pakistan. For det første måtte de stille med militære og politiske ledere fra reservebenken, da hele førstelaget var blitt utslettet. Hele deres krigsflåte på rundt 150 fartøy ligger på havets bunn. 20.000 israelske og amerikanske bombeangrep har ødelagt alle radar- og varslingssystemer. Irans luftvern er eliminert. Deres missilfabrikker er ødelagt. Amerikanske og israelske fly har totalt luftherredømme over Iran, hvor selv de gamle A-10 Hedgehog stupbombeflyene uten radarskjul kan operere uhindret mot iranske mål. Av frykt for et folkelig opprør har ayatollaene stengt ned internett og har siden nyttår drept 30.000 av sine egne borgere. Utenfor Irans grenser ligger en gigantisk amerikansk armada på lur, klar til å fullføre jobben dersom ikke iranerne aksepterer de amerikanske fredsvilkårene

Når de seirende iranerne likevel sitter ved forhandlingsbordet, er det fordi de ikke har noe annet sted å ta veien. På den andre siden av bordet sitter president Trump, som i likhet med ørnen i det amerikanske våpenskjoldet har et knippe skarpe piler i den ene kloen og en olivengren i den andre. Til sammen symboliserer dette USAs nasjonale motto: fred gjennom styrke. De amerikanske betingelsene har vært tydelig formulert helt fra angrepets første dag: Iran skal avvikle sitt atomvåpenprogram, stoppe produksjonen av missiler som kan bære atomstridshoder, og til slutt avstå fra å utøve terror og militære engasjementer utenfor Irans grenser.

Det er imidlertid ingen sjanse for at de gjenværende iranske lederne vil godta disse forslagene. Kanskje formelt, men aldri i praksis. Den islamske republikken har en nesten 50 år gammel tradisjon for å lyve om alt, bryte alle avtaler og svindle og bedra der de har sjansen. Alt dette er ikke bare tillatt, men påbudt i islams hellige skrifter, hvis det fremmer Allahs sak. Hvis Iran skulle akseptere det amerikanske fredsdiktatet, ville det være slutten på Iran som islamsk stat. Den ville miste sin eksistensberettigelse og hele sitt formål, slik det er nedfelt i grunnloven og i årtier med målrettet innsats.

I sjiamuslimsk islam er læren om den 12. imamen forutsetningen for hele ideologien i praksis. Siden rundt år 900 har imamen Muhammad al-Mahdi (frelseren) ventet i skjult tilstand på å kunne vise seg og som kalif skape fred og guddommelig orden i hele verden. Den islamske republikken har som oppgave å forberede Mahdiens komme ved å realisere forutsetningene for sjiaislams globale herredømme. Republikken har derfor i 1979 avlagt tre hellige løfter til ayatolla Khomeini, som anses som Mahdiens stedfortreder her på jorden inntil Frelseren selv kommer til syne: for det første å utrydde staten Israel, for det andre å bekjempe den kjetterske læren sunniislam, og for det tredje å etablere sjiaislam som verdens ledende og til slutt eneste tro og ideologi.

Det er derfor umulig for det islamske Iran å godta avviklingen av atomvåpenprogrammet, som er en forutsetning for Israels utslettelse. Uten atomvåpen kan Israel aldri beseires. Og uten missiler kan ikke de kjernefysiske stridshodene føres frem til sine mål i Israel og USA. Og uten sterke allianser med de lojale militsene Hamas, Hizbollah, Houthiene og Irak-styrkene vil det ikke være mulig å knekke ryggen på de forhatte sunnimuslimene ledet av Saudi-Arabia. De iranske fredsforhandlerne er uløselig bundet til disse hellige løftene, som de utrettelig har kjempet for i 47 år. Uten dem, ingen Mahdi, intet sjiaimperium.

Ayatollaene sitter i saksen, og det finnes ingen vei ut. 20 prosent av verdens oljeforbruk går gjennom Hormuz-stredet, men bare tre prosent kommer fra Iran. De resterende 17 prosentene kommer fra Saudi-Arabia og Gulfstatene. USAs blokade går derfor ut på å stanse all trafikk inn og ut av iranske havner og sikre fri trafikk fra de øvrige. Hvis det ikke lykkes i første omgang, vil USA antagelig bombe pumpestasjonene på kaianlegget ved Kharq-terminalen, og da er det slutt med iransk olje til Kina og andre kunder. Hvis Iran ikke får solgt oljen sin, vil alle lagertankene være fylt opp i løpet av tre uker, noe som ifølge datainstituttet Vortexa betyr at oljefeltene må stenges ned, til stor skade for fremtidig produksjon.

90 prosent av Irans handel går gjennom Persiabukten. Ifølge seniorforsker Miad Maleki fra FDD-instituttet handler det om en energieksport til en verdi av nesten 80 milliarder dollar i året og en import av maskiner og forbruksvarer til 58 milliarder dollar. Denne handelen er uunnværlig for Irans økonomi, som raskt vil bryte sammen dersom blokaden fortsetter. I februar nådde inflasjonen på matvarer i Iran 107 prosent. Økonomen Hadi Kahalzadeh anslår at 12 millioner iranske lønnsmottakere står overfor permittering, da arbeidsplassene deres er skadet eller ikke lenger eksisterer. Dette gjelder dermed nesten all produksjon av stål, gjødsel og medisiner. Tenketanken Bourse & Bazaar i London anslår at vi kan forvente en enorm bølge av flyktende iranere som for enhver pris vil ut av den ødelagte islamske republikken.

Sett fra et dansk medieperspektiv har Trump nå malt seg inn i et hjørne uten andre utveier enn kaos og nederlag. Berlingske kunne til og med med stor glede melde at Trump er i ferd med å miste forstanden. Ayatollahene kan gjøre seg klare til seiersparaden.

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!