Energi- og drivstoffkrisen som følge av Iran-krigen og det nedstengte Hormuzstredet skal sette fart i «det grønne skiftet». Det sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, som rir blindt videre på EUs mest kostbare kjepphest.

I hennes egen erklæring den 13. april heter det:

Vi betaler en svært høy pris for vår overdrevne avhengighet av fossile brensler. Og den dystre virkeligheten for vårt kontinent er at energi fra fossile brensler vil forbli det dyreste alternativet i årene som kommer.

Men på den annen side har Europa også ressurser: nemlig elektrisitet produsert i Europa fra fornybare energikilder og kjernekraft. Derfor har vår strategi for å bli karbonfri ikke bare blitt bekreftet de siste årene, men blir stadig viktigere for hver dag som går. Og vårt mål er klart: Vi må øke produksjonen av egenprodusert, rimelig og pålitelig energi. Det er det brede spekteret av fornybare energikilder vi har, men det er selvfølgelig også kjernekraften. Fordi de gir oss uavhengighet, forutsigbarhet og energisikkerhet. Den eneste varige veien ut av avhengigheten av fossile brensler, er å modernisere ved å omstille kraftproduksjonen til fornybar energi og kjernekraft, og ved å elektrifisere økonomien så raskt som mulig.

Vi har gjort fremskritt med å øke andelen fornybar energi og kjernekraft i Europa – de utgjør nå begge over 70 % av kraftproduksjonen vår. Men selvfølgelig må vi gå mye lenger.

I beste fall er dette ren propaganda og tilnærmet løgn. I verste fall kan det medføre omfattende økonomisk kollaps.

Men hvem tør å opponere, nå etter at Viktor Orbán er ute av veto-posisjon?

En ren bløff

Ikke nok med det pustebesvær for alle siviliserte samfunn en langvarig blokade av Hormuzstredet vil føre til – eller de ekstreme kostnadene. Von der Leyen ser på denne kollaps-situasjonen som en mulighet til å presse frem «grønt skifte» på områder der det tidligere ikke har latt seg gjøre.

Og hvorfor har ikke det vært mulig? må man spørre.

Fordi det var så altfor dyrt, og ganske uten målbar effekt på noe som helst, har det vist seg.

Altså en økonomisk ravende gal politikk, uten feste i realiteter. En bløff med mildt sagt vikarierende politiske motiver (blant annet flytting av enorme pengeverdier etter EU-kommisjonens behov og ytterligere styrking av EUs sentralmakt på bekostning av nasjonalstatene). Utallige bedrifter er «konket» og gått i grus med dette bondefangeriet av Europas stater, de langt fleste av dem.

Sterke krefter vil ut

Og rimeligvis: Nå er det ikke rent få av dem som vil ut av denne svindelen, denne økonomiske tvangstrøyen, som ikke gir gevinst på noe felt annet enn kraftige igangsettelses-subsidier som grønt-gründerne stikker av med før de fordufter til Cayman-øyene og lignende steder.

En må nesten undre seg på om Ursula von der Leyen og hennes tåkelagte, smått korrupte våpendragere gjør dette på ren fandenskap, eller om det ligger noe enda verre bak.

Når hennes storstilte «grønne» plan for lengst er avslørt som rusten og brun, og en rekke av Europas viktigste land er nær ved å hoppe av hele greia – som for eksempel hennes eget Tyskland og sterke krefter i England og Frankrike –, hva er det da å oppnå med å presse noe så uproduktivt og løgnaktig igjennom, nærmest inn bakveien, under påskudd og dekke av Hormuz-krisen?

Denne krisen koster oss jo allerede mer enn skjorta!? En må bare undre seg og samtidig sende noen kraftige hoderyst mot partiene Venstre og Høyre, som på død og liv vil ha oss inn i dette svindelsystemet. Gud vet hva som driver dem!?

Støre går for «hjemmekontor»

Uten direkte å kommentere von der Leyens utspill om økt fart i «det grønne skiftet» grunnet Hormuz-krisen, ga Jonas Gahr Støre fredag et slags svar på hvilke tiltak han vurderer dersom krisen vedvarer. Han nevnte eksempelvis rasjonering av drivstoff for folk flest, samt mye bruk av hjemmekontor, som under pandemien. Han har sikkert enda mer folkefiendtlige tiltak i ermet.

Men underlig er det at Norge, som en av verdens største produsenter av olje, gass og energi totalt, bare har lagret opp en liten del av det våre naboland har i bakhånd, viser det seg nå – langt, langt mindre enn svenskene. Så kanskje oljerike Norge med Jonas i spissen må gå tiggergang til oljetomme Sverige og be om bensin- og diesel-bistand?

Med en så folkefjern regjering vil jeg ikke bli forundret over at man ikke har tenkt tanken på at det faktisk kan komme en regnværsdag, for ikke å snakke om et helt uår – også her.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.