Den 3. mars ble det russiske LNG-skipet «Arctic Metagaz» angrepet med drone utenfor Libya. Mannskapet måtte evakueres, og skipet drev for vær og vind. Franske RFI avslørte mandag at det er 200 ukrainere på tre baser i det vestlige Libya som angriper med droner og er der for å trene opp libyere i dronekrig.
«Arctic Metagaz» er del av den russiske skyggeflåten. Det er den som sørger for at Moskva får hard valuta og inntekter. Russland reagerer på at krigen nå har forflyttet seg til Middelhavet og at ukrainerne har fått opprette baser i området. Russland har selv baser i Nord-Afrika.
Nyheten åpner helt nye perspektiver på krigen. Den kan spre seg til andre kontinent.
Ukrainerne kunne ikke operere uten assistanse fra britisk etterretning, hevder russerne.
Det libyske nasjonale oljeselskapet (NOC) sendte ut en slepebåt for å sikre det forliste tankskipet, av frykt for at det skulle lekke gass ut i havet eller kollidere med en offshore oljeplattform i Sidrabukta. Skipet drev fortsatt rundt tirsdag, mens et libysk dykkerteam forsøkte å berge det. Den libyske marinen sendte også ut en patruljebåt for å advare andre skip om å unngå det farlige vraket.
Moskva var raskt ute med å beskylde Ukraina for å ha angrepet skipet fra Libyas kyst, angivelig med hjelp fra britisk etterretning. RFI rapporterte mandag at Ukraina faktisk har en tilstedeværelse i det vestlige Libya, og opererer under en hemmelig avtale inngått i oktober med den internasjonalt anerkjente regjeringen i Tripoli. Libya har to konkurrerende regjeringer, hvor den andre har base i den østlige byen Benghazi.
Ifølge RFI tillot avtalen fra oktober ukrainske styrker å operere fra luftforsvarets akademi i Misrata, en marinebase i Zawiya og et kystanlegg som for tiden oppgraderes med sterkere befestninger og rullebaner.
I bytte mot disse basene har Ukraina gått med på å trene libyske styrker, spesielt i bruk av droner. Ukraina har også muligheter til å selge våpen til regjeringen i Tripoli og til å investere i libysk olje.
Dette er sensasjonelle nyheter: Libya er delt i to på grunn av NATOs syv måneder lange bombekampanje. Ukrainerne sprenger et skip uten tanke på hvordan det vil skade miljø og skipstrafikk. Den vestbaserte regjeringen i Tripoli ønsker våpentrening av ukrainerne, som vil selge dem våpen og er interessert i oljeinvesteringer. Russerne støtter den andre regjeringen i Libya under general Haftar, med base i Benghazi.
Den ukrainsk-russiske konflikten kan med andre ord forflyttes til Nord-Afrika.
To tjenestemenn i Tripoli bekrefter den hemmelige avtalen med Ukraina overfor AP, og legger til at den har støtte fra vestlige regjeringer, inklusive USA.
Målet skal være en gjenforening av Libya.
Ifølge APs kilder støttet den amerikanske rådgiveren for afrikanske anliggender, Massad Boulos, avtalen med Ukraina som en del av en plan om å gjenforene Libya under én regjering, der den nåværende statsministeren Abdul-Hamid Dbeibah skulle beholde sin stilling i Tripoli – og Saddam Haftar, favorittsønnen til den østlige krigsherren Khalifa Haftar, skulle innta en mektig posisjon som leder av presidentrådet. Khalifa Haftar er øverstkommanderende for den Benghazi-baserte regjeringen.
Den ukrainske tilstedeværelsen i Libya var tilsynelatende ment å begrense russisk innflytelse i Libya mens gjenforeningsplanen modnes. AP bemerket at USA, Tyrkia, Italia og Storbritannia alle har personell stasjonert ved luftforsvarets akademi i Misrata, så de ville antagelig være klar over den ukrainske tilstedeværelsen.
Verken den ukrainske eller den libyske regjeringen var villig til å kommentere RFI-rapporten offisielt.
At stormaktene er plassert på Tripoli-siden og ønsker å nedkjempe den russiskstøttede general Haftar, åpner for en proxy-krig i Nord-Afrika. Det som adskiller Libya fra land lenger sør, er at Libya har olje.
Russland vil neppe la seg skyve ut av Libya frivillig.
Et ekstra delikat moment ved sjødronene er at de er utviklet i samarbeid med Storbritannia og Norge. Begge land har inngått en avtale med Ukraina om å utvikle den ukrainske marinen, og sjødronene er et satsingsområde:
RFIs kilder opplyser at «Arctic Metagaz» ble truffet av en ukrainskprodusert Magura V5-drone, et ubemannet overflatefartøy (USV) utviklet for å angripe russiske marine mål i Svartehavet. Magura V5 er en 18 fot lang fjernstyrt båt fylt med sprengstoff som har vist seg å være svært effektiv mot russiske krigsskip.
Kilder i ukrainske sikkerhetskretser opplyser at «Arctic Metagaz» faktisk var det andre skipet som ble angrepet av ukrainske styrker i Libya. Det første var et oljetankskip i skyggeflåten kalt «Qendil», som seilte mellom Hellas og Libya da det ble truffet av en drone som ble avfyrt fra et sted nær Misrata i Libya.
Norge har bevilget 12 milliarder til utvikling av droner.
Aftenposten skrev for en tid tilbake om et lite selskap på Fornebu som utvikler undervannsdroner. Disse styres ved hjelp av algoritmer som manøvreres ved å forutse hindringer. De er med andre ord selvstyrende.
Artikkelen er fjernet fra Aftenpostens arkiv.
Aftenposten skriver om en NATO-øvelse i Portugal i september der ukrainske droner slo ut en NATO-fregatt i en øvelse.

Magura V-7 er utviklet av den ukrainske militære etterretningen. Det pågår et utstrakt samarbeid med Norge og Storbritannia som er skjult for offentligheten. Med 12 milliarder kan man oppnå mye.
https://www.aftenposten.no/verden/i/JObAvm/den-lille-sjoedronen-overrasket-alle-nato-fregatten-ble-et-lett-bytte
