Loven bør endres slik at det blir lettere å straffe bakmenn som rekrutterer barn og unge til kriminelle nettverk, anbefaler et uavhengig Stortings-organ.

Selv om bakmenn ikke personlig står for selve rekrutteringen, bør de kunne straffes, mener Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

De kaller det en «alvorlig trussel» mot barns rettigheter når de unge fristes eller manipuleres inn i gjenger og kriminalitet.

– Når sårbare barn og unge lokkes eller presses inn i kriminalitet, kan livet deres ødelegges, sier NIM-direktør Kai Spurkland.

I årsrapporten, som ble lagt fram onsdag, kom institusjonen med anbefalinger til regjeringen og Stortinget på flere felt for å styrke menneskerettighetene her i landet.

Ett av punktene er viet til å styrke bekjempelsen av barnekriminalitet.

– Barn har et særskilt vern mot utnyttelse etter barnekonvensjonen, og slik rekruttering kan også utgjøre en form for menneskehandel. Derfor har staten en plikt til å iverksette tiltak som reduserer risikoen for at barns grunnleggende rettigheter krenkes, sier Spurkland.

Loven bør ifølge forslaget også kunne brukes i tilfeller med såkalt villet uvitenhet – det vil si når bakmenn bevisst sørger for egen uvitenhet om straffbare handlinger begått i deres interesse. Det kan for eksempel gjøres ved at bakmannen etablerer flere ledd mellom seg selv og den straffbare handlingen.

Regjeringen har fremmet et forslag om straffebud om involvering av mindreårige i kriminalitet.

Det styrker barns vern mot utnyttelse, men fanger ikke nødvendigvis opp rekrutteringen som i realiteten ofte styres av personer høyere opp i hierarkiet i en kriminell gruppe, mener NIM.

– For bakmenn og tilretteleggere bør derfor risikoen med å utnytte unge, og særlig personer under den kriminelle lavalderen, bli betydelig større, skriver menneskerettighetsinstitusjonen i forslaget.

Norges institusjon for menneskerettigheter er et uavhengig statlig organ, underlagt Stortinget, som jobber for å fremme og beskytte menneskerettighetene her i landet.

Det er gjennomført mange gode tiltak for å styrke menneskerettighetenes stilling i løpet av året som har gått, viser årsmeldingen. Det gjelder for eksempel mindre bruk av isolasjon og tvang i fengslene, ny barnelov som styrker barns rettigheter på flere områder, og lansering av en strategi for ytringsfrihet.

NIM mener likevel det er rom for forbedring på flere områder. I tillegg til forslaget om strengere straffer for bakmenn, har de fire forslag til regjeringen:

• Grunnlovfeste påtalemyndighetens uavhengighet.
• Kartlegge dagens praksis med støtte til samiske rettighetshavere i inngrepssaker.
• Innføre regelendringer som reduserer risikoen for menneskerettighetsbrudd ved Trandum utlendingsinternat.
• Sikre bedre tilgang til BankID og andre former for eID for digitalt sårbare grupper.