Mette Frederiksen kan se tilbake på sju begivenhetsrike år i statsministerstolen. Om hun ender med fire år til, er opp til danske velgere og hennes forhandlingsevner.

November 2025. Socialdemokratiet gjør et elendig kommunevalg. Partiet mister ordføreren i København for første gang på over 100 år. Spekulasjonene går: Skal statsminister og partileder Mette Frederiksen gå av?

Hun svarer kontant nei. Knapt to måneder senere skyter populariteten i været. Bakteppet er ikke pent. Det er hennes og utenriksminister Lars Løkke Rasmussens håndtering av USAs fremstøt mot Grønland som skaffer henne oppmerksomhet internasjonalt – og tillit nasjonalt.

Danskene stoler på Mette Frederiksen i kriser, var Aftenpostens
konklusjon etter å ha spurt flere danske eksperter. Og kriseledelsen har også gjort henne usedvanlig profilert internasjonalt. Ifølge Politico Europe
er lille Danmarks statsminister den nest mektigste i Europa, etter USAs president Donald Trump (!).

Da Mette Frederiksen og Socialdemokratiet vant folketingsvalget i 2019, gikk hun inn for en usedvanlig løsning: en ettpartiregjering som søkte vekslende støtte fra ulike partier. Dermed satte hun partiets tradisjonelle samarbeidspartner Radikale Venstre ut i kulda. Med venstresiden framforhandlet hun en ambisiøs klimapolitikk og skatteøkninger, med høyresiden åpnet hun for å sende asylsøkere til Rwanda.

Under koronakrisen fikk Frederiksen og Socialdemokratiet et rykte på seg for trygg og stødig styring, som mange andre regjeringspartier i Europa. I november 2020 måtte hun imidlertid ta et dramatisk valg: En mutert variant av koronaviruset hadde dukket opp på danske pelsfarmer. Frederiksen ga ordre om å avlive alle mink i Danmark. Få dager senere ble det klart at hun manglet lovhjemmel.

Deretter fulgte halvannet år med politisk drama rundt slettede SMSer. Statsministeren fikk en advarsel fra Folketinget. Og viktigst: Radikale Venstre stilte krav om nyvalg, noe som skjedde 1. november 2022.

Resultatet ble en knapp framgang for Socialdemokratiet og enda en ny regjeringsvariant fra Frederiksen. I 2019 hadde daværende hovedmotstander og Venstre-leder Lars Løkke Rasmussen åpnet for en sentrumsregjering, noe hun da avviste kontant. Denne gangen var det mer aktuelt – og hun dannet regjering med Venstre og Løkkes nye parti Moderaterne.

Valgkampen den gang ble preget av nok en krise: krigen i Ukraina. Med sentrumsregjeringen fikk det danske forsvaret 50 milliarder danske kroner – drøyt 75 milliarder norske – til innkjøp i 2025 og 2026.

– Kjøp, kjøp, kjøp, var Frederiksens klare oppfordring.

Pengene fant regjeringen ved å avskaffe helligdagen Store bededag, noe som skapte voldsom motstand i Frederiksens parti. Statsministeren fikk det imidlertid som hun ville.

Minksaken og Store bededag-saken er begge illustrasjoner på noe av det som gjør Frederiksen omstridt i Danmark: En handlekraft man sjelden ser i nordiske statsministre. Når Mette Frederiksen har bestemt seg for noe, er det stort sett slik det blir.

– Det har fått kritikere til å anklage henne for maktfullkommenhet, skriver Danmarks Nationalleksikon.

Mette Frederiksen har vært utsatt for usedvanlig mange trusler som statsminister. I både 2021
og 2022
ble menn dømt til ubetinget fengsel for trusler mot henne. I den såkalte dukkesaken ble tre menn frifunnet for å ha hengt opp en dukke av statsministeren med teksten «Hun må og skal avlives».

Verst gikk det imidlertid i juni 2024, da en 39 år gammel polsk mann slo Frederiksen mens hun var ute med en venninne. Det dreide seg om et tilfeldig angrep, og mannen var sterkt ruset. Statsministeren fikk lettere nakkesleng. 39-åringen, som sannsynligvis våknet med den verste fylleangsten i dansk historie, ble dømt til fire måneders fengsel og utvist fra Danmark.

Frederiksen tilbrakte sitt første tiår på Folketinget i opposisjon for et uvanlig svakt parti. Frederiksen var en korthåret, lidenskapelig idealist, skriver DR
i sin profil fra valget i 2019. Det virket nærmest naturlig at hun skulle bli politiker for Socialdemokratiet.

Mette Frederiksen ble født i Aalborg 19. november 1977. Faren var typograf, moren barnehagelærer, og familien hadde lange tradisjoner for fagforeningsarbeid og engasjement i Socialdemokratiet. Allerede som 15-åring meldte hun seg inn i partiets ungdomsorganisasjon DSU.

Hun markerte seg som en tydelig «rød» ungdomspolitiker. Hun har sagt at hun fikk tårer i øynene av Socialdemokratiets arbeidsmarkedsreformer på 1990-tallet, ifølge Politiken. Frederiksen ble valgt inn i Folketinget for første gang i 2001.

Allerede i 2005 ble Frederiksen oppfordret av avtroppende partileder Mogens Lykketoft om å stille som hans etterfølger. Dette takket hun nei til, men den 28 år gamle politikeren havnet likevel i partiledelsen. Hun ble parlamentarisk nestleder og var en selvskrevet minister da Socialdemokratiet vant valget i 2011.

Som arbeidsminister og justisminister fikk hun gjennomført flere reformer. På denne tiden fikk hun et rykte som en temperamentsfull minister som mer enn gjerne konfronterte embetsfolkene, skriver Weekendavisen.

Frederiksen ble gift med næringslivslederen Erik Harr i 2003. De fikk to barn sammen før de ble skilt i 2014. Disse holder Frederiksen stort sett langt utenfor rampelyset.

Siden 2014 har hun vært sammen med filmfotografen Bo Tengberg. De giftet seg i juli 2020. I dag bor Mette Frederiksen og familien på hemmelig adresse, blant annet grunnet stadige palestinademonstrasjoner utenfor leiligheten hennes i København.

(©NTB)