Naboene advarte i årevis mot å legge den amerikanske ambassaden midt i et boligområde. Da bomben smalt, sto ikke politiet på plass med synlige vakter.

Natt til søndag 8. mars gikk en hjemmelaget bombe av ved den amerikanske ambassaden i Oslo. Ingen ble skadet, men eksplosjonen var kraftig nok til å blåse ut glassdørene ved publikumsinngangen og få det til å riste i husene i nabolaget.

Angrepet skjedde midt under USAs krig med Iran, og bare dager etter at Irans øverste leder ayatollah Ali Khamenei ble drept i amerikanske og israelske angrep.

Onsdag kl. 15.30 ble tre irakere med norsk statsborgerskap pågrepet av politiet for terrorbombingen.

PST hadde på forhånd advart om at trusselen mot amerikanske, israelske og jødiske mål i Norge var forhøyet.

Likevel var det ingen synlige politivakter utenfor ambassaden da bomben ble plassert.

Politiet bekrefter: Intet stående vakthold

Document stilte spørsmål til Oslo politidistrikt om hvordan en slik hendelse kunne skje, gitt at USA står midt i en krig og PST hadde advart om iranske aksjoner. Det har tatt flere dager før politiet har svart på henvendelsen.

Svaret kom fra Grete Metlid, leder for felles enhet for operativ tjeneste:

– Oslo politidistrikt skal ivareta sikkerheten til ambassaden og til beboere i nærområder og øvrige innbyggere i politidistriktet. Vi har hatt sikkerhetstiltak ved den amerikanske ambassaden hele tiden, og vi har forsterket disse etter den alvorlige hendelsen natt til søndag, skriver Metlid i en e-post.

Hun legger til at politiet har «stor forståelse for at beboere i nærheten opplevde dette som skremmende», og at politiet nå er «synlig til stede utenfor ambassaden».

Men det er først etter at bomben gikk av.

Politiet har ikke gitt Document svar på det sentrale spørsmålet: Hvorfor var det ikke stående vakthold ved ambassaden i en tid med forhøyet trussel mot amerikanske mål?

Til Dagbladet bekrefter imidlertid Metlid at politiet ikke hadde stående vakthold med synlig politi utenfor den amerikanske ambassaden da hendelsen skjedde.

– Det er vurderinger vi har gjort ut fra forholdene og den trusselvurderingen som forelå. Det vil vi selvfølgelig kunne se på i ettertid, sa hun.

Til sammenligning har Oslo-politiet hatt kontinuerlig, synlig politi utenfor den israelske og den iranske ambassaden i Oslo.

Naboene advarte – ble ikke hørt

Beboere i området har advart mot akkurat dette scenarioet i årevis. Da planene for den nye ambassaden ble lagt, fryktet naboene at de ville få et terrormål midt i boligområdet. Konflikten gikk helt til Høyesterett.

Nå har frykten blitt virkelighet.

PR-rådgiver Hans Geelmuyden, en av naboene, har uttalt til Dagbladet at de ble møtt med forsikringer om at ambassaden var så godt sikret at ingen ville angripe den.

– Da vi løftet sikkerhetsspørsmål ved å plassere ambassaden i et boligområde, ble vi møtt med at ambassaden ville være så godt sikret at ingen kom til å angripe den, sa Geelmuyden til Dagbladet.

Han peker på det han kaller en «asymmetrisk situasjon»: Ambassaden er bygget som en bunker, men nabolaget rundt er helt ubeskyttet.

IED, overvåkningsvideo og Iran-spor

Politiet avkreftet mandag at det var en håndgranat som ble brukt. Etterforskningen viser at det var en IED – en improvisert eksplosiv innretning – som ble plassert ved inngangspartiet.

I samme tidsrom som eksplosjonen fant sted, ble det publisert en video på ambassadens Google Maps-side som viser den avdøde ayatollaen Khamenei. «Allah er stor. Vi er seierherrene», sto det skrevet på arabisk. Politiet bekrefter at de undersøker videoen.

Seniorforsker Vidar Skretting ved Forsvarets forskningsinstitutt har uttalt at Iran kan ha bestilt angrepet. Politiet sier de ser hendelsen i sammenheng med den sikkerhetspolitiske situasjonen, og at de undersøker om det kan være en statlig aktør, et kriminelt nettverk eller et radikalisert individ bak angrepet. De ser også på likheter med angrep på ambassader i Sverige og Danmark.

Etterforskningsleder Frode Larsen har beskrevet angrepet som «et veldig målrettet angrep» mot et «symboltungt mål».

PST har ikke endret trusselnivået etter hendelsen. Det ligger fortsatt på nivå 3 av 5, dvs. moderat. Men den samlede trusselen mot amerikanske, israelske og jødiske mål er «forhøyet innenfor terrortrusselnivået».

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok her.