I Tyskland har Merz-regjeringen besluttet å skrote Scholz-regjeringens planlagte forbud mot oppvarming av bygninger med olje og gass, som ble vedtatt med sikte på å redusere utslippene av klimagasser fra bygninger i landet.
Olaf Scholz’ regjering – en koalisjon mellom Sosialdemokratene (SPD), Fridemokratene (FDP) og De Grønne med klimapolitikk som absolutt høyeste prioritet – hadde opprinnelig tatt sikte på å forby installasjon av nye anlegg for olje- og gassfyring og bruk av eldre sådanne, og gradvis erstatte de fleste eksisterende anlegg med varmepumper.
Det ble imidlertid for radikalt for Friedrich Merz’ regjering, en koalisjon mellom unionspartiene CDU/CSU og SPD, som den 24. februar offentliggjorde et rammedokument for en ny lov til erstatning for den gamle som ventes vedtatt innen juli.
For SPD, som hadde statsministeren i forrige regjering, betyr det et klart klimapolitisk tilbaketog, men ikke full kapitulasjon. For selv om ambisjonene om utslippskutt fra bygninger nå blir redusert, oppgis de likevel ikke.
For fyringen må skje med minst ti prosent «CO2-nøytralt brensel» fra 2029, melder ZDF.
Hittil har loven fastsatt at alle nyinstallerte varmesystemer må drives med 65 prosent fornybar energi. Dette kravet oppheves nå. Men mer at nyinstallerte olje- og gassvarmesystemer i fremtiden må drives på en mer miljøvennlig måte. For dette formålet skal «biotrappen» overholdes.
Hva betyr «biotrapp»?
I fremtiden må nye gass- og oljefyringsanlegg drives med en økende andel CO2-nøytrale drivstoff. Innen 2029 skal denne andelen være på ti prosent. Dette kalles «biotrappen». Hvordan «trinnene» i denne trappen skal se ut, er imidlertid fortsatt uklart. Innen 2040 ønsker regjeringen å fastsette den videre økningen i tre trinn.
Denne vage og kompromisspregede planen føyer seg inn i et mønster der ambisjoner om utslippskutt som uunngåelig blir dyre, smertefulle og upopulære, utsettes til et fremtidig tidspunkt.
Den tyske regjeringen vil fortsette å subsidiere installasjon av varmepumper frem til 2029, men hvorvidt det er lønnsomt å gjøre det, vil avhenge av klimapolitikken på litt lengre sikt:
Med de nåværende høye prisene på biogass vil det fortsatt være lønnsomt å kjøpe en varmepumpe. En gassforbindelse kan nemlig bli dyrere i fremtiden, fordi mange kommuner og byer allerede planlegger å legge ned gassledningene sine. Det betyr at hvis færre mennesker har gassforbindelse, vil gassnettavgiften også fordeles på færre personer.
Spørsmålet er hvor mange lokalmyndigheter som vil tviholde på store ambisjoner om utslippskutt når regjeringen signaliserer at den reduserer sine.
I Norge ble det forbudt å fyre med olje for å varme opp bygninger fra 1. januar 2020. Gassfyring har ikke vært vanlig i Norge, i motsetning til hva det er i mange europeiske land.
Kjøp «Et varslet energisjokk»!


