Arnt Jensvoll 
12. april går ungarerne til urnene. Årets parlamentsvalg anses som det mest avgjørende siden Orbán for seksten år siden overtok som statsminister. Fremveksten av Péter Magyars Tisza-parti har endret det politiske landskap i Ungarn.
De siste meningsmålinger gir Tisza en oppslutning på 45–53 prosent, mens Fidesz-KDNP følger med 35–40 prosent. Noen meningsmålinger gir Tisza en ledelse på hele 10–16 poeng.
Orbán – den siste bastion mot Brussels liberal-globalistiske agenda
Péter Magyar er en tidligere Orbán-innsider som brøt med Fidesz. Han har på kort tid samlet en bred koalisjon som spenner fra sentrum-høyre til moderat venstre. Han profilerer seg som anti-korrupsjon, pro-EU og pro-vestlig.
Orbán holder fast ved eksistensielle temaer som fred kontra krig, han er imot videre støtte til Ukraina, for nasjonal suverenitet, han står for tradisjonelle verdier og beskyttelse av landet mot «innblanding fra Brussel».
Ifølge pro-Orbán-analytikere handler det ikke bare om Ungarn selv, men om fremtiden for et suverent, kristen-konservativt Europa. Orbán blir fremstilt som den siste bastion mot en liberal-globalistisk agenda som før 2010 undergravde Ungarn i form av korrupsjon, underdanighet overfor EU og økonomisk avhengighet av ditto.
Et tap for Orbán vil ifølge Orbán-leiren, sende Ungarn tilbake til det «sosialistiske kaoset» fra før 2010 – Gyurcsány-æraen.
Tap av vetorett i EU på temaer som migrasjon, kjønnspolitikk og sanksjoner mot Russland.
En østeuropeisk dominoeffekt: Hvis Ungarn faller, mister den suverene anti-Brussel-aksen (Polen, Slovakia, Italia) sin slagkraft.
Det står om hele Europas sjel
Sett i det perspektivet handler valget om mer enn et vanlig maktskifte, det står om Ungarns og Europas sjel. Ifølge Orbán selv:
– Våren 2026 velger vi vår skjebne: Veien til fred eller veien til krig.
Viktor Orbán kom første gang til makten i Ungarn i 1998, da Fidesz’ koalisjon vant flertall i nasjonalforsamlingen. I 2002 tapte han mot sosialistene under Péter Medgyessy.
Orbáns annen og nuværende periode begynte efter valget i 2010, da Fidesz fikk supermajoritet (to tredjedels flertall) i nasjonalforsamlingen. Orbán tiltrådte igjen som statsminister 29. mai 2010 og har siden sittet kontinuerlig (gjenvalg i 2014, 2018 og 2022).
En endring av maktstrukturen i Ungarn er ikke urealistisk. Fidesz opplever tretthet efter 16 år ved makten. Partiet er utsatt for korrupsjonsskandaler og anklager om nepotisme. Landet opplever høy inflasjon, svak valuta og synkende levestandard. Tisza stiller med en karismatisk motkandidat som appellerer til misfornøyde, unge velgere.
Orbán stiller fortsatt med sterke kort som valgsystemets vinnerbonus. Han har stort sett mediene med seg, og tilhengerskaren anser ham som en garantist for ungarsk identitet. Valgutfallet har betydning langt utenfor Budapest og Brussel.
Kjøp bøker fra Document Forlag!
