Filosofien jeg vil presentere for dere i dag, er ikke min egen, men stammer fra en bevegelse populært kalt «MGTOW» (uttales megtau eller migtau). Bokstavene står for «men going their own way» og er en slags frigjøringsbevegelse for menn. Bevegelsen oppstod i USA hvor man fortsatt har hustrubidrag, eller «alimony», og hvor en enkelt skilsmisse kan ruinere en mann. Ekskona kan ganske enkelt stikke av med det meste av mannens verdier, også verdier han hadde innen ekteskapet, godt hjulpet av advokater som tjener på dette. At amerikanske menn blir hjemløse etter en skilsmisse er nokså vanlig. Selvmord likeså.

Det gikk opp for menn at de jobbet seg i hjel og pådro seg enorm gjeld, ikke for sin egen skyld, men for sin families skyld. Filosofien legger til grunn at det ligger i en manns natur å klare seg med minst mulig jordisk gods, at en mann ikke trenger et stort hjem fylt med unødvendige ting, eller en dyr bil, at det er kvinnene som ønsker dette og at mannen må jobbe for å gjøre hustruen fornøyd. Påstanden blir underbygget av det faktum at 80 % av husholdningers kjøpekraft blir benyttet av kvinner. I tillegg bruker staten enorme midler på sosiale goder til kvinner som menn ikke får nyte godt av. Dette til tross for at menn betaler mer enn kvinner i skatt.

MGTOW oppfordrer menn til ikke å gifte seg eller få barn, men aller mest til å slutte å mate systemet med deres skattepenger. Tanken er at med minkende skattetilgang, vil systemet til slutt tørke inn og implodere, og det blir umulig å opprettholde den offentlige sløsingen på ting som brukes til å slavebinde de samme mennene som mater det.

Man kan være enig eller uenig i dette. Men jeg ønsker å overføre filosofien til dagens Norge, og jeg vil også gjerne inkludere kvinnene. Vi bidrar alle til å holde systemet levende med vår innsats; skattemidler som i dag blir brukt på bistand uten kontroll, bred korrupsjon, innvandring vi aldri har bedt om, og klimatiltak vi ikke trenger. Samtidig ser vi at midlene ikke blir brukt på de tingene vi blir fortalt (les: løyet til) at de brukes på, slik som skole, helse og veibygging, for alle disse områdene forfaller i raskt tempo. Den norske skolen er elendig, barna presterer ikke, og dessuten utrygg som følge av en høy andel barn fra voldelige kulturer.

Så hvorfor skal vi fortsette å løpe i hamsterhjulet for staten? Hvorfor skal vi slite oss ut for å finansiere destruksjonen av vår egen velferd?

Mitt råd er å nedskalere. Flytt til en mindre og billigere bolig. Slutt å kjøpe unødvendige forbruksvarer. Kutt ned på antall feriereiser. Tjen kun de pengene du trenger for å overleve. Lær deg å verdsette din tid her på jorden høyere enn mammon. Ikke lev for å jobbe, men jobb for å leve.

Blir det færre jobber av slikt sier du? Flere konkurser? Javel, da blir det også mindre insentiv til å fylle opp vårt land med importert arbeidskraft. Det er heller ikke ditt ansvar at konkursene tiltar og bedrifter forsvinner. Det er Støre allerede godt i gang med, helt uten din hjelp.

Hvis myndighetene oppdager at produksjonen til folket faller, så vil de svare med å skru opp skatteinngangen, men det er begrenset hvor mye skatt de kan inndrive før folk ganske enkelt legger ned arbeidet og forstår at de må bruke sin tid og energi på annet vis for å overleve, kanskje i form av sirkulærøkonomi, bytteøkonomi og privat matproduksjon. Kanskje kommer samholdet i familien og nabolaget igjen til å styrkes, fordi man ikke lenger kan stole på myndighetene og er nødt til å ta vare på hverandre. Det er ikke lenge siden dette var vanlig, og det kan skje igjen.

Slutt å få barn! Du har faktisk ikke råd. Regjeringen har gjort det så dyrt å leve og det ser ikke ut til å avta. Det er ingen fremtid å tilby barn. Derfor, dropp sengekosen inntil tingene bedrer seg. Det lyder kanskje absurd, men jeg trenger faktisk ikke å oppfordre til dette. Folk har allerede sluttet å få barn. Vi reproduserer ikke oss selv. Jeg sier fint, la det fortsette slik. Barn slavebinder oss, fordi vi ikke lenger jobber for oss selv men for barnets velferd. Vi våger ikke å ta sjanser når det er barn i bildet. Vi våger ikke å opponere. Dette er det staten som tjener mest på. Grunnen til at myndighetene ønsker flere innbyggere i landet, er for å holde økonomien oppe. Men for hvem? Så myndighetene kan sløse mer, og bli enda mer korrupte med våre barns penger?

Ved å la produktiviteten, reproduksjonen og dermed skatteinngangen falle, vil de ikke lenger ha mulighet til det.

Og vi trenger ikke være fem millioner i landet. Norge var et fullverdig land med alle institusjoner på plass med kun to millioner innbyggere. Det er ikke så veldig lenge siden, og gikk helt fint.

«Men eldrebølgen!» skriker folk. Hvis jeg kunne formulere hvor lei jeg er av å høre om eldrebølgen, selv som sykepleier. Ja eldrebølgen kommer, faktisk er den her allerede, og myndighetene bruker den som påskudd til at vi for enhver pris trenger innvandring. Det er selvfølgelig som å tisse i buksa for å holde seg varm, for innvandrerne blir selv gamle en dag, og vil bare forverre eldrebølgen de visstnok er kommet for å redde oss fra. Det hjelper heller ikke med flere «varme hender» når de ikke er kvalifiserte, og når stillingene ganske enkelt ikke er der. Eldrepleien er underbemannet, ikke fordi det ikke finnes folk, men fordi det ikke finnes stillinger. Sykepleierforbundet har dessuten klart det kunststykket å skvise alle andre faggrupper ut av sykehjemmene, og fått det til å gå prestisje i å ansette flest mulig sykepleiere. Vel, sykepleiere koster mer, dermed blir det færre hender på jobb, og helt unødvendig. Nå må sykepleierne vaske gulv, tilberede mat og utføre primært stell, noe man kunne brukt andre yrkesgrupper til. Men det er en digresjon. Tilbake til reproduksjon.

Japan sliter med enda lavere fødselstall enn Norge. Den japanske statsministeren uttalte nylig at hun heller ser den japanske befolkningen krympe, enn å etterfylle med utlendinger som i sin tur truer japansk kultur.

Og jeg sier, hør hør!

Kanskje vi ganske enkelt må finne oss i dårligere eldrepleie en stund, for å bevare norsk kultur og egenart. Kanskje vi i en overgang må gjøre en større privat innsats for våre eldre, når det offentlige svikter. Men vent litt… der er vi jo allerede, selv med massiv innvandring.

For hva gjør myndighetene selv for å demme opp for eldrebølgen? De legger ned sykehjem en masse! Eller det vil si, de tvinger kommunene til å gjøre det gjennom finansiell sulteforing. Så hvorfor i all verden skal vi, vanlige folk, akseptere å bli byttet ut med utlendinger for å formilde konsekvensene av en eldrebølge som myndighetene selv forverrer? Hvorfor skal vi betale masse skatt i håp om å få en verdig alderdom som myndighetene uansett kommer til å frarøve oss?

Er du redd for din pensjon? Din framtid? Dine barns fremtid? Dine investeringer? De tingene raseres allerede. Det hjelper ikke uansett hvor fort du løper i hamsterhjulet. Myndighetene vil finne en måte å loppe deg for dine oppsparte midler, verdier og din pensjon. De er allerede godt i gang. Du har ingenting å tape på å jobbe mindre, tjene mindre, og betale mindre skatt. Vår framtid er ikke sikret uansett hvor hardt vi jobber. Myndighetene vil ha oss til å løpe raskere og raskere ved å skru ned for kjøpekraften, litt hvert år. Vi vil pådra oss stressrelaterte plager og sykdommer, som ikke kommer til å bli behandlet fordi helsevesenet kneler. Det er ikke verdt det.

Oljefondet kan vi glemme. Regjeringen har bevist at det ikke er til for å hjelpe nordmenn i krisetider. Faktisk er nordmenn blant de land som har mistet mest kjøpekraft i dyrtiden (fra covid, frem til i dag, og pågående). Fondet blir ikke brukt til skattelette eller til å stagge prisveksten. Det blir i stedet brukt til å øke offentlige utgifter. Det betyr at regjeringen prioriterer ikke vekst, men bruker også vanvittige summer på prosjekt som ikke er lønnsomme. Mitt råd? La fondet brenne opp, jo fortere jo bedre. Til slutt vil prioritering tvinge seg fram. Da kan vi ikke lenger sløse i samme skala som nå. Og vi blir ikke lenger et attraktivt land for kriminelle lykkejegere.

Jeg vet det er tungt å svelge. Dette er ikke det livet vi så for oss og planla for. Men det er nye tider. Myndigheter som ikke lenger vil oss vel og tar oss ved nesen. Men det er noe frigjørende ved å innse fakta og i stedet for å føye seg, omstille seg og rulle ut en kollektiv protest hvor vi langsomt fratar systemet dets oksygen. Det er også frigjørende å ikke eie så mange ting at tingene i stedet eier deg.

Du trenger dem ikke. Og vi trenger ikke dagens ledelse. Jobb for deg selv og dine nærmeste, ikke mer enn det, og overhodet ikke for en stat som forbryter seg mot sin del av samfunnskontrakten.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!