Britenes statsminister Keir Starmer sier at Storbritannia vil øke det økonomiske og sikkerhetsmessige samarbeidet med Brussel.

Storbritannia må tilpasse seg EUs indre marked i større grad allerede i år, har Starmer erklært.

Under sin tale på München sikkerhetskonferanse sa statsministeren at at Storbritannia vil søke å komme nærmere Europa både når det gjelder økonomiske bånd og nasjonal sikkerhet, skriver The Telegraph.

Kanskje Starmer håper at Brussel skal hjelpe Storbritannia ut av den økonomiske hengemyra? Problemet er bare at også EU sliter kraftig økonomisk. Noe lignende kan man si om det sikkerhetsmessige aspektet: Både Brussel og London trenger minst ti år på å bygge opp et forsvar som begynner å nærme seg noe som fungerer.

Starmer benyttet også anledningen til å angripe Reform UK, og antydet at britene kunne havne i krig hvis Reform-lederen Nigel Farage tok makten. Også Green Party ble nevnt kritisk.

Storbritannia har allerede nærmet seg Europa under Labour-regjeringens ledelse. I fjor inngikk britene en «reset»-avtale med EU for å styrke båndene med Brussel innen økonomi, fiskeri og forsvar. Det er åpenbart at den tidligere Brexit-generalen Farage vil bevege britene i stikk motsatt retning, hvis han tar over Downing street 10 etter neste valg.

Farage vil nok helt sikkert velge et tettere samarbeid med USA. Dette har jo også vært britenes klassiske valg, og derfor kalles samarbeidet mellom USA og Storbritannia The Special Reliationship.

Knytte seg til EUs indre marked

Lørdag signaliserte dog Starmer at britene vil velge en ny retning: han ville gå enda lenger ved å søke større tilpasning til det indre markedet.  Han insistere på at Storbritannia må «se på nytt» på sine økonomiske relasjoner med Brussel.

«Dette innebærer å se nærmere på en tettere økonomisk tilpasning. Vi er allerede tilpasset det indre markedet på enkelte områder, for å få ned prisene på mat og energi.

Vi er pålitelige partnere, og som finansministeren [Rachel Reeves] sa denne uken, er dypere økonomisk integrasjon i alles interesse. Vi må derfor se på hvor vi kan komme nærmere det indre markedet også i andre sektorer, der det vil være til fordel for begge parter.

Gevinsten her er større sikkerhet, sterkere vekst for Storbritannia og EU, noe som vil føre til økte forsvarsutgifter og muligheten til å plassere Storbritannia i sentrum av en bølge av europeisk industriell fornyelse.

Jeg forstår politikken veldig godt. Det vil innebære kompromisser. Men status quo er ikke egnet for formålet … Jeg vil alltid kjempe for det som er best for landet mitt.»

Norge har jo også valgt et «tettere samarbeid» med EU og Storbritannia på energifeltet. Resultatet har vært store inntekter for den norske staten, men en økonomisk katastrofe for norske husholdninger og private bedrifter.

Situasjonen er dog litt annerledes for britene, som allerede har elendig energitilgang etter den voldsomme satsningen på fornybar energi, mens de lar store menger fossil energi bli liggende på grunn av hensynet til klimaet. Økonomien er også allerede elendig.

Det er derfor ikke så lett å se hvordan situasjonen skal bli enda verre ved et samarbeid med Brussel. Men det er like vanskelig å se hvordan et slikt samarbeid skal bedre situasjonen. Det samme kan man si om det sikkerhetsmessige aspektet.

I sitt valgmanifest for 2024 utelukket Labour gjeninntreden i EU, det indre markedet eller tollunionen. Men nå sa Starmer:

«Det er ti år siden Brexit, og vi er ikke det samme Storbritannia som under Brexit-årene. Vi er et Storbritannia som ønsker å samarbeide enda tettere med EU i lys av utfordringene vi står overfor ti år senere.»

«Lampene ville slukke over hele Europa»

Sir Keir hevdet også at Reform UK og Green Party  representerte «ekstremene på venstre- og høyresiden»  utenrikspolitisk.

«Det er påfallende at de ulike endene av spekteret har så mye til felles. De er myke overfor Russland, svake overfor NATO, om ikke direkte imot. Og de er fast bestemt på å ofre det forholdet vi trenger på alteret for deres ideologi.

Fremtiden de tilbyr er preget av splittelse og deretter kapitulasjon. Lysene vil igjen slukke over hele Europa. Men det vil vi ikke la skje.»

Farage har tidligere blitt kritisert for å si at NATOs ekspansjon østover er en av årsakene bak krigen i Ukraina. Han er også en klar motstander mot å sende britiske tropper til Ukraina etter en eventuell våpenhvile. Her har jo Kreml vært krystallklare: Russland vil ike akseptere NATO-styrker i Ukraina, og vil anse slike styrker som legitime mål.

Green Party har sagt de ønsker å forbli i NATO, men partileder Zack Polanski har vært svært kritisk til alliansen og foreslo nylig at Storbritannia til slutt bør søke alternative allierte.

Sliter på hjemmebane

Starmer sa at et tettere samarbeid med Brussel vil være tema på et toppmøte mellom Storbritannia og EU senere i år. Hans uttalelser kommer etter en uke med politisk uro, der hans politiske overlevelse ble satt i tvil på grunn av Mandelson-Epstein-skandalen.

Hele Labour-regjeringen ble til slutt tvunget til å støtte ham etter at Anas Sarwar, den skotske Labour-lederen, ba ham om å trekke seg. Men Starmer avviste at uroen på hjemmebane var årsaken til hans tilnærming til Brussel.

«Nei, det avviser jeg. Jeg avsluttet uken mye sterkere enn jeg startet den, og det er en veldig god posisjon å være i. Og mitt parti og min regjering er helt enige om spørsmålet om Ukraina og forsvar og sikkerhet, og behovet for sterkere relasjoner med Europa, både når det gjelder forsvar, sikkerhet og økonomi.»

Videre sa Starmer at brilene vi sende sin hangarskipgruppe med krigsskip til Arktis senere i år, samtidig som han advarte om at Europa «må være klar til å kjempe».

«Det finnes ingen britisk sikkerhet uten Europa, og ingen europeisk sikkerhet uten Storbritannia. Det er historiens lære – og det er også dagens realitet.»

Starmers tale ble meget godt mottatt i München, men vil nok helt sikkert skape mer blandede reaksjoner i Storbritannia.

Hele talen kan ses nedenfor.