Mer enn 50 nye store kull­kraft­verk med en samlet kapasitet på 78 gigawatt (GW) ble satt i drift i Kina i løpet av 2025, går det frem av en rapport fra Centre for Research on Energy and Clean Air og Global Energy Monitor.

Til sammenligning ble det i hvert av de ti foregående årene satt i drift færre enn 20 nye kull­kraft­verk i landet, melder Associated Press (AP).

Avhengig av energiforbruket kan 1 gigawatt forsyne fra flere hundre tusen til mer enn 2 millioner hjem med strøm.

«Omfanget av utbyggingen er svimlende», sier medforfatter til rapporten Christine Shearer fra Global Energy Monitor. «Bare i 2025 satte Kina i drift mer kullkraftkapasitet enn India gjorde i løpet av hele det siste tiåret.»

Klimaaktivister, kinesiske myndigheter og Kina-lobbyister fremhever gjerne at landet også bygger ut massivt med sol- og vindkraft.

Men kullkraft gir en energisikkerhet som «fornybar» energi ikke kan levere:

Strømknapphet i deler av Kina i 2021 og 2022 forsterket den langvarige bekymringen for energisikkerheten. Noen fabrikker stoppet midlertidig produksjonen, og en by innførte rullerende strømbrudd.

Regjeringens respons var å signalisere at den ønsket flere kullkraftverk.

Regjeringens holdning er at kull gir en stabil reserve for kilder som vind og sol, som påvirkes av været og tidspunktet på døgnet. Mangelen i 2022 skyldtes delvis en tørke som rammet vannkraft, en viktig energikilde i det vestlige Kina.

For Beijing handler det imidlertid om mer enn energisikkerhet. Kina skal også bli mer velstående:

Hvis flere av landets 1,4 milliarder innbyggere klatrer opp i middelklassen, vil flere ha råd til klimaanlegg og vaskemaskiner.

Og landet skal konkurrere strategisk med Vesten:

Det trengs elektrisitet for å holde Kinas fabrikker i gang og for å dekke det høye strømbehovet til kunstig intelligens, som er en prioritet for regjeringen i dens forsøk på å gjøre landet til en teknologileder.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!

Kjøp bøker fra Document Forlag her!