Vi står overfor det merkelige fenomen at mens vi så massive vestlige demonstrasjoner til støtte for Hamas i Gaza, med krav om en verdensomspennende intifada og ødeleggelsen av Israel («fra elven til havet»), har det vært musestille mens det iranske teokratiet, med importerte arabiske leiesoldaters hjelp, har drept utallige ubevæpnede sivile i løpet av den siste måneden.

Ikke et pip på de amerikanske universitetene, hvor studenter protesterte mot Israels påståtte grusomheter, ingen opptog i solidaritet med det iranske folket, som siden 1979 har måttet leve under de fanatiske mullaenes svøpe.

Men som man sier: «No jews, no news» – eller, med andre ord: Vi er ikke interessert hvis vi ikke på en eller annen måte kan legge skylden på jøder.

Bare mullaregimet kjenner antallet ofre for regimets skyting i storbyenes gater. Det nevnes tall mellom 5000 og 30.000 eller enda høyere, og drapene fortsetter. I tillegg har det vært utallige arrestasjoner, som har overfylt fengslene i en slik grad at mullaene har begynt å løslate fanger. Men før de gjør det, har de gitt dem injeksjoner med så store doser kalium at de dør i løpet av få dager.

Mullaene fortsetter å komme med krigerske uttalelser om hva de har tenkt å gjøre med enhver – hjemme eller i utlandet – som antaster diktaturet deres, og en av regimets rådgivere, sitert av Tousi TV, sier at forhandlingene er over og at det bare gjenstår krig.

I mellomtiden har USA samlet den største flåten siden andre verdenskrig rundt Iran, inkludert tre hangarskip, ubåter, hundrevis av jagerfly – mange av dem israelske – og Tomahawk-missiler, som i praksis er umulige å skyte ned. Ifølge internasjonale nyhetskanaler har USA og Israel fått selskap av fly fra det britiske luftforsvaret, samt støtte fra De forente arabiske emirater og Jordan, som hater og frykter det iranske teokratiet like mye som israelerne og amerikanerne gjør.

Det er flere uker siden Trump lovet iranerne hjelp hvis regimet fortsatte å myrde landets innbyggere, men det er uklart hvordan han har tenkt å bruke sin overveldende militære makt.

Siden han kun motstrebende kaster seg ut i langvarige militæraksjoner, håper han sannsynligvis at mullaregimet gir opp, og at dette baner vei for en overgangsregjering. Alternativt blir han tvunget til å handle, da det er uoverkommelig dyrt å opprettholde militært press over lengre tid. Det er imidlertid vanskelig å se hvordan han bare kan stikke halen mellom bena uten å ha trukket huggtennene til Teherans barbarer. Han har heller ikke glemt at mullaene har forsøkt å myrde ham flere ganger. Dessuten vet han at regimet har plantet «sovende celler» i vestlige hovedsteder som er rede til å gripe til terror når de får signalet.

Vestlige regjeringer, de snakkesalige klassene og mediene deres må ha nervene på høykant i disse dager, for de vet at når Irans islamske regime faller, vil de få vanskeligheter med å forklare hvorfor de har åpnet grensene for en strøm av Allah-tilhengere som ikke vil oss noe godt.

Kanskje vi snart vil se demonstrasjoner av såkalte høyreorienterte som krever svar på hvorfor den herskende klassen i Vesten i mange tiår har åpnet døren for våre fiender og smisket med kannibalene i Teheran. Venstresiden vil sikkert gå ut i gatene i solidaritet med de langskjeggede bøllene, men det vil sannsynligvis ikke være like mange som da det gjaldt å lufte jødehatet.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!