Hele målet med World Economic Forums (WEF) møter i Davos har vært å bygge opp konsensus for Klaus Schwabs sprø økonomiske teorier om hvordan globale økonomiske og sosiale systemer bør reformeres. Her er «interessentkapitalisme» og sirkulærøkonomi, 4IR, The Great Reset, og globalt samarbeid og styring helt sentrale ideer. Gjennom 50 år har WEF-møtene blitt preget av økende konsensus og ukritiskhet, men i forrige uke knuste USA boblen.
WEF-møtene mellom politikere og næringstopper skjer i stor grad bak lukkede dører – men ifølge Bloomberg er det slutt på kosepraten: Da USAs handelsminister Howard Lutnick kritiserte Europas energipolitikk og gjorde narr av Europa-elitens økonomiske politikk under en lukket middag, reiste EUs sentralbanksjef Christine Lagarde seg opp og rømte fra rommet, mens flere gjester buet mot Lutnick. En av dem var angivelig Al Gore. Ifølge Reuters ble middagen avsluttet av arrangør og BlackRock-sjef Larry Fink før desserten.
«Vi leder verden til din fordel!»
Dette opptrinnet er svært interessant, fordi det gjenspeiler hvor bortskjemt den globalistiske eliten har blitt i sin egen boble: De har aldri blitt konfrontert med kritikk før, og aner ikke hvordan de skal takle å få sannheten gnidd i ansiktet. Det er ikke det at de ikke forstår denne kritikken – neinei: De forstår ikke engang hvordan noen kan kritisere dem. Alle var jo enige! Alt har vært perfekt i to tiår mens de har bygget en «ny global verden». Og gjør det for deg og din fremtid!
Denne innavlede selvhøytideligheten er et resultat av at WEF-adelskapet har systematisk fjernet alle kritikere, og nettopp dette er poenget med det private WEF: Å fjerne kritikere og risikovurdering har alltid vært Klaus Schwab sitt mål for å samle eliten under hans eget tak. Hele organisasjonen er innrettet mot å få politikere til og ukritisk innføre hans eksperimentelle politiske teorier i praksis. WEF er nemlig ikke en offisiell politisk arena. Det er en privat sekt, og ingen av delegatene forstår at de blitt sektlederens lydige maur. De utfører hans vilje, og betaler ham for det.
Den europeiske eliten er flokkdyr, og har aldri vurdert om det er noe galt med dette. Det har aldri vært noen reell debatt om en privat organisasjon skal få slik makt. Og denne tanketomheten blir ekstremt samfunnsskadelig siden Klaus Schwab tar fullstendig feil:
Teoriene hans er på bærtur og er livsfarlige for velfungerende samfunn, frihet og økonomisk fremgang. Resultatene beviser det, og det er nettopp derfor globalister overser og bortforklarer resultatene, Og det er derfor Trump-administrasjonen seg nødt til å krasje menighetsmøtet og tvinge dem dem til å lytte.
Trump forakter WEF, men drar dit likevel
Trump forakter globalistene og skadene de påfører egne samfunn. Det vakte derfor forundring når det ble klart at at Trump selv ville ankomme Davos med en stor og tung delegasjon på onsdag. Dette var halvveis inn i møteuken og signaliserte at USA ikke kom for å koseprate eller mingle. De kom for å knuse selvbedraget. Det ble enda mer åpenbart da Lutnick skrev en kronikk i Financial Times på tirsdag:
– Vi reiser ikke til Davos for å opprettholde status quo. Vi reiser dit for å konfrontere det direkte … Vi er her i Davos for å gjøre én ting helt krystallklart: Med president Trump har kapitalismen fått en ny sheriff i byen.
Bruken av ordet «kapitalismen» er ikke tilfeldig, fordi WEF er konstruert nettopp for å bekjempe kapitalismen. Klaus Schwab hater kapitalismen, og har brukt hele livet på å «oppfinne» et helt nytt alternativ: stakeholder capitalism, (interessentkapitalisme) og Build Back Better for å «bekjempe felles utfordringer». Dessverre er ikke Schwabs ideer nye. De er bare marxisme og «Internasjonalen» pakket inn ny drakt. Og med på globalistlasset følger «fri flyt» av varer og migranter, og innføring av islam og grønt skifte. Alt henger sammen.
Globalismen skaper problemer i stedet for å løse dem
Verdens land har ingen «felles utfordringer» og langt mindre felles løsninger. Hvert land i verden har problemer forårsaket av lokale faktorer og kultur, og løsningene må alltid tilpasses de lokale faktorene og kulturen. Det finnes ikke noen fungerende «one size fits all»-politikk slik WEF sier. Tvert om: Hvis man innfører «løsninger» som ikke passer til virkeligheten, ender man bare med å skade egne samfunn. Og det er nettopp det som har skjedd i Europa siden jernteppets fall i 1990, og sosialismen slapp løs i vestlige samfunn.
WEFs 2000 lydige sektmedlemmer har påført vestlige land energikaos, massemigrasjon, økonomisk tilbakegang, korrupsjon, kriminalitet, utrygghet, fattigdom og oppløsning av lokalt demokrati og samfunnsstruktur. De undergraver sine egne land på vegne av fremmede makter som islam, Kina og Afrika, gjennom ukritisk dedikasjon til privatpersonen Schwabs politiske ideer, uansett kostnader eller negative resultater. Og så kommer Lutnick og sier «globalismen har feilet»
Kritikerne trenger seg på
For første gang på tiår kan ikke EU-adelskapet fjerne kritikere eller overse dem, for kritikerne er selveste USAs regjering. Trump sparker inn døren til sekten og gnir fakta i trynet på dem – nettopp fordi de nekter å lytte. Dette er naturligvis traumatisk for Schwabs «minions», som har hatt USA som mest lojale drivkraft gjennom presidenter som Obama og «Build-Back-Better»-Biden.
Eneste forsvar er å forlate salen og rømme til sitt «safe space», slik Christine Lagarde gjorde – sentralbanksjefen uten land, som ikke engang har økonomisk utdannelse. For Schwabs Sverm har ingen planer om å snu, ta til vettet, endre kurs eller miste livsløgnen sin.
Men for europeere flest er dette en positiv utvikling.


