Verden, i alle fall vår del av den, sto smått stille i går ettermiddag da Donald Trump talte til den ypperste Davos-fiffen og andre grå eminenser og oligarker. Etter talen kan omkvedet sammenfattes med ordene: «Var dette så farlig, da?».

Til og med oppspilte dansker hinsides mental likevekt, som i lengre tid har forberedt seg på at USA og Trump kan komme til å ta over Grønland med makt, fikk seg en pust i bakken. En aldri så liten realitetsorientering, sårt tiltrengt.

Naivt og latterlig

Ikke et ord av det Trump sa i talen om dette emnet, handlet om annektering. Tvert om. Trump garanterte for at Grønland ikke på noen måte «vil bli tatt med makt», men han la til: «Vi trenger Grønland».

Nå er saken – over natten – nede på et håndterbart nivå, på avtaleplanet. Dermed kan det trygt slås fast at Danmark selv, samt nabolandene og Europa for øvrig, har hausset saken opp til urimelige høyder og tatt alt hva Trump har sagt om Grønland helt bokstavelig. De har sett for seg både krig med en alliert og NATO-sammenbrudd som følge av Grønland-feiden. Meget naivt og lettere latterlig, det hele.

Verdt å merke seg er at Trump flere ganger fastslo at USA stiller seg fullt og helt bak NATO, med betingelsen om at medlemslandene betaler sin kontingent og i større grad ivaretar Europas sikkerhet på «egen fot». Ikke noe urimelig, noe av dette. Og når dét er sagt: Trusselen fra Kina er mer enn nærværende, på flere nivåer, og det er et stort pluss at USAs president gir WEF-banden og den vestlige verden for øvrig en vekker her.

Ikke til å stole på

Derimot: Mainstream-media er blant de største folkefiendene for tiden. Folk flest går rundt her på berget og leser i MSM-aviser og woke-NRK at Donald Trump truer verdensfreden og er den «farligste» president noensinne. Dette blir vi matet med dag ut og dag inn.

Personlig er jeg mer redd statsminister Støre, utenriksminister Barth Eide og deres sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Redd  i den betydning at de ikke er «til å stole på». I dag var det nytt rentemøte i Norges Bank, og nok en gang ble styringsrenten stående fast på fire prosent. Dette mens våre naboland Sverige og Danmark holder sin sentralbankrente på henholdsvis 1,75 og 1,6 prosent.

Samtidig er den norske kronen blitt en shitcoin. Foran fjoråret ble det «lovet» tre–fire rentenedsettelser; det ble med én. Dette året har man ikke lovet mye, men minst én, i høyden to, antyder Ida Wolden Bache. Og dét mens det daglig skrives om hvor vanskelig (les umulig) det er for unge mennesker å komme inn på boligmarkedet.

Støre og Wolden Bache m.fl. har nå klart å skape et samfunn der bare folk som har rike eller formuende foreldre kan skaffe seg et krypinn i hovedstaden og andre store byer. Og Støre og hans kumpaner sier nesten daglig: «Norge går så det suser.»

Støre og Wolden Bache er farligst

Ja, kan jeg svare, Norge går nok bra for noen, men et land som ikke gjør det mulig for unge borgere av middelklassen og fattigere kår å skaffe seg et sted å bo, er et drittland, slik det nå blir styrt. Jeg snakker her om Norge som land og nasjon, håndterlig i størrelse og antall innbyggere, og med enestående tilgang på ressurser. Med en slik sits burde det være mulig å huse landets egen ungdom, ikke sant?

Og da blir den mer forståelig, min påstand om at jeg er langt mer redd den uselvstendige Ida Wolden Bache (og Jonas Gahr Støre) enn Donald Trump og konsekvensene av hans politikk. Foredraget i Davos i går, mens verden latterlig nok «holdt pusten» og du kunne høre den beryktede «knappenålen falle», var en typisk daddy-opptreden og svært lite å være redd for. En godslig kosebamse godsnakket med verden og ba dem ta det litt med ro, så skal han alltids ta seg av Grønland og for øvrig ivareta vår alles sikkerhet.

Her i Norge, og garantert i Danmark og Sverige, har vi snakket stygt om og rakket ned på Donald Trump gjennom hele hans politiske liv, til dels hatsk. Det blir stadig mer tydelig, dag for dag, hvor dumme vårt maktapparat, våre folkevalgte, avisene og NRK har vært – jeg vil si ned til et tragisk sumpnivå som bare blir til straff for oss selv. Ikke rart at nær sagt samtlige kommentarer fra politisk hold om Trumps opptreden i Davos har fremstått som undrende, hakkende og høyst usikre. Kommentariatet ble «tatt på senga» av Trump og sto stotrende og målløse tilbake – slå dén!

Med andre ord: På tide å ta Donald Trump og hans USA for hva det er, og ikke la verken frykt eller jubel ta overhånd. Sagt kortest mulig: Tiden er inne for nøkternhet.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!