Verdenspolitikken er kaldere enn på lenge. Nå mener suksessforfatter Lars Mytting at Norge må gjenreise den eldste beredskapen vi har: Vedstabelen.

– Å ha tørr ved på lager er den enkleste, billigste, sikreste og mest ubyråkratiske måten å holde folket varme på når strømmen blir borte, sier Lars Mytting til Klassekampen.

Forfatteren bak boksensasjonen «Hel ved» mener tiden er inne for at norske politikere gjør et helt nytt vedtak. I en urolig verden holder det ikke bare med kornlager; vi må også kunne holde varmen hvis strømnettet kneler.

Frykter handlingslammelse i kulda

Mytting, som har solgt hundretusener av bøker om kunsten å hogge, stable og tørke ved, advarer om konsekvensene av en strømløs vinter.

– Vi er ikke garantert mot at strømmen kan bli borte lenge. Er det da vinter, kaldt og vind, blir det fort minusgrader i hjemmene, sier han.

Han påpeker at kulde kan føre til handlingslammelse og gjøre folk til en byrde for andre i en krisesituasjon. Motsatt vil tilgang på varme gi trygghet.

– Å være sikret varme når strømmen går, demper panikken og gir oss sosial hardførhet, mener Mytting.

Vil at kommunene tar ansvar

Mens myndighetene i dag oppfordrer privatpersoner til å ha et lite lager hjemme, mener Mytting at dette ikke er nok. Han tar til orde for at kommunene må etablere beredskapslagre med tørr ved, tilgjengelig for alle.

Han trekker frem Finland under andre verdenskrig som et eksempel til etterfølgelse. Da bygde finnene opp et gigantisk vedlager på et torg i Helsingfors for å sikre befolkningen brensel.

– Tørr ved i sekker er svært anvendelig. De kan flyttes dit de trenges, har ingen holdbarhetsdato og kan selges om det ikke er bruk for den, argumenterer han.

Nok skog – men feil fokus?

Norge er i en særstilling med enorme skogressurser. Skogen vokser med cirka 25 millioner kubikkmeter i året, langt mer enn vi hogger. Likevel importerer vi store mengder ved, blant annet fra Baltikum.

Dette får Mytting til å reagere. Han mener det er feil av hensyn til beredskapen å gjøre seg avhengig av import når vi har ressursene rett utenfor stuedøra.

– Norsk bjørk og andre treslag er minst like gode som trærne fra Baltikum, sier han, og legger til en brannfakkel for de som er kresne på tresortene:

– Å bare hogge bjørk er jåleri.

Han peker på den utskjelte sitkagrana som en ressurs som med fordel kan hogges og brennes mer.

Distriktenes fordel Mytting erkjenner at vedlagre vil ha størst effekt i distriktene, der de fleste hus har piper og ovner. I byene må beredskapen løses på andre måter. Men han er klar på at muligheten til å fyre med ved gjør oss mer robuste.

– Jeg er selvfølgelig for at alle boliger bør ha pipeløp og mulighet til vedovn. Å ha to forskjellige oppvarmingskilder i hus av en viss størrelse, slik myndighetene krever, gjør oss langt mer hardføre i en krise, avslutter han.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!