Erling Marthinsen 
Trumps handelskrig mot Europa vil ramme en allerede hardt skadet tysk bilindustri. Nå flørter forbundskansler Merz med Beijing.
Dette kan være forklaringen på at tyske soldater returnerte fra Grønland med halen mellom beina etter et særdeles kort opphold på den islagte øya. Samtidig ønsker USA at Tyskland tar et større ansvar militærstrategisk.
Tyskland bør overta den historisk amerikanske rollen som NATO-kommandør i Europa, har Donald Trumps utsending til den vestlige alliansen foreslått. Da hjelper det neppe at USA rammer tysk økonomi.
Lørdag truet den amerikanske presidenten med umiddelbare tollsatser på 10 prosent – som skal økes til 25 prosent fra juni – på land som fortsetter å motarbeide hans forsøk på å ta Grønland fra Kongeriket Danmark.
De berørte landene er Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Finland, Danmark, Norge, Nederland og Sverige. Men Tyskland er hardest rammet, og bilindustrien tar den verste støyten, skriver The Telegraph.
Tyskland er sterkt avhengig av salg av fysiske varer som biler til USA, og rammes derfor hardere av tollsatser enn mindre håndgripelige tjenester som bankvirksomhet, som britene spesialiserer seg på.
USAs import fra Tyskland utgjorde mer enn 125 milliarder dollar i løpet av de første ti månedene av fjoråret, mer enn dobbelt så mye som importen fra Storbritannia eller Frankrike.
Trumps tollsatser er mislikt i de europeiske hovedstedene, som glatt overser at de selv har krevd toll på amerikanske varer i flere tiår.
Europeiske ledere brukte mye av fjoråret på å prøve å overbevise Trump om å redusere tollsatsene, som opprinnelig ble kunngjort på «frigjøringsdagen» i april i fjor.
Trump har senket tollen betydelig, men tysk bilindustri er fortsatt under press. Selv den reduserte avgiften på 15 prosent har rammet næringslivet hardt. Det tyske bilsalget til USA falt med 14 prosent i løpet av de første ni månedene i fjor. Samtidig angripes bilindustrien fra Kina utenfra og av klimahysteri hjemmefra.
Salg av aksjer i Tysklands største bilprodusenter stuper, og kursene faller.
BMW-aksjene falt med nesten 5 prosent i tidlig handel mandag, mens Porsche og Mercedes-Benz er ned nesten 4 prosent.
Peter Leibinger, president i lobbygruppen Federation of German Industries, understreket at europeiske selskaper kan slå tilbake ved å øke prisene, noe som vil skade amerikanske forbrukere. Men samtidig vil dette svekke konkurranseevnen til Tysklands kanskje viktigste industri.
«EU må gjøre det klart at det er og vil forbli en uunnværlig strategisk partner for USA. Europa er det største enkeltmarkedet i verden», sier Leibinger.
«Som en siste utvei har EU instrumenter til rådighet for å avverge forsøk på utpressing. Samtidig er det viktig for EU å holde dialogkanalene åpne og arbeide for en de-eskalering. EUs budskap bør være klart: Eskalering skader alle – samarbeid er avgjørende.»
Tysklands eksponering mot det amerikanske markedet virket en gang som en styrke, men har nå blitt en sårbarhet. Det følger et mønster av europeisk overavhengighet av mektige og ustabile partnere, for alt fra finans til energi.
«Motstand er vel og bra, men effektiv motstand krever midler til å gjøre motstand – og Europa har ikke det», sier Benjamin Picton, strateg for Rabobank.
«På samme måte har Europa siden krigens utbrudd i Ukraina blitt avhengig av amerikansk energi i forsøket på å gjøre seg uavhengig av russiske leveranser.»
Akkurat det tyske representanter hånlo av da Trump advarte Tyskland i sin første periode. De ler neppe nå.
Nå skal forbundskansler Friedrich Merz på besøk til Kina, kanskje for å finne seg en ny partner. Forrige uke var Canadas Mark Carney på besøk i Beijing. Tilnærmingen til Beijing preger et Vesten som føler at Trump utgjør en trussel.
At Trump bare krever at andre medlemmer av NATO omsider betaler sin del av kaka, virker uforståelig i Brussel. I Beijing lener kommunistledelsen seg tilbake i stolene og gjør det kinesere er eksperter på: De venter, med stor tålmodighet.
Et tettere samarbeid med Beijing kan gi tysk økonomi kortsiktig lindring. Men det er neppe noen redning for en tysk økonomi som er under like stort press fra billige kinesiske importvarer som fra amerikanske tollsatser.
