Frankrike har endret seg og befinner seg nå ved et demografisk vendepunkt. For første gang siden andre verdenskrig var det flere dødsfall enn fødsler. Dette melder RFI (Radio France Internationale).

Frankrike har nå offisielt 69,1 millioner innbyggere. Per 1. januar 2026 økte befolkningen med 0,25 prosent sammenlignet med i fjor, opplyste Frankrikes nasjonale statistikkbyrå Insee.

Men for første gang siden 1944 skyldes denne veksten utelukkende nettoinnvandring – differansen mellom antall personer som reiser inn i og ut av landet – som anslås til +176 000 personer.

Den naturlige befolkningsendringen, som måler forskjellen mellom fødsler og dødsfall, har nå blitt negativ, med -6 000 personer. Denne situasjonen forklares av to faktorer: en nedgang i antall fødsler og en økning i antall dødsfall.

«Det som er slående, er hvordan den naturlige balansen på bare noen få år har falt på grunn av den raske nedgangen i antall fødsler», sa Sylvie Le Minez, leder for demografiske og sosiale studier ved Insee, på en pressekonferanse. Så seint som i 2015 lå den naturlige balansen på +200 000 personer.

I 2025 ble det født 645 000 barn i Frankrike, 2,1 prosent færre enn året før, noe som markerer det laveste årlige fødselstallet siden slutten av andre verdenskrig for fjerde år på rad.

Nedgangen skyldes fallende fruktbarhet, målt i antall barn per kvinne. Det samlede fruktbarhetstallet fortsatte å synke, og nådde 1,56 barn per kvinne, ned fra 1,61 i 2024 – det laveste nivået siden slutten av første verdenskrig.

Også denne nedgangen er en del av en trend på mellomlang sikt: Indeksen har vært fallende siden 2010, da den lå på 2,02 barn per kvinne på det franske fastlandet.

Kommende krise i svenske kommuner – færre betaler for fellesgodene

Demografer oppgir ulike forklaringer: Folk har andre ambisjoner enn å stifte familie, møter hindringer som vanskeligheter med å finne stabil jobb eller bolig, eller blir holdt tilbake av bekymringer som å balansere arbeid og familieliv og klimarelatert usikkerhet.

Frykten for å mangle tilstrekkelige økonomiske midler ble trukket frem som en av de viktigste hindringene for å få barn under en nylig innbyggerhøring som ble gjennomført som en del av et parlamentarisk oppdrag om fallende fødselstall.

«Barnepass er en enorm utgift for oss – 800 euro i måneden – vi kan ikke ha to barn», sa Océane (32), mor til en treåring og leder i et selskap i Marseille. «Jobb, hjem og barn – jeg ville ikke klart å håndtere alt på en gang».

Jessica er 37 år og planlegger å få bare ett barn med partneren sin, hovedsakelig på grunn av alderen. «Mitt ønske om å stifte familie kom seint, vi lever veldig godt og er veldig lykkelige sammen», forklarer pariserinnen, som jobber i kommunikasjonsbransjen og også er bekymret for «kostnadene ved å oppdra barn».

Samtidig har Insee observert en økning i dødsfall. De store babyboom-generasjonene når aldre med høyere dødelighet.

I 2025 døde 651.000 mennesker i Frankrike, en økning på 1,5 prosent sammenlignet med året før. Denne økningen forklares også av vinterinfluensaepidemien, som var «spesielt virulent i januar», ifølge Insee.

Med denne symbolske milepælen er Frankrike det siste store EU-landet som har hatt en negativ naturlig befolkningsvekst.

Ifølge tall fra Eurostat ble den naturlige befolkningsbalansen i EU (inkludert Storbritannia frem til 2020) negativ i 2015. Siden 2020 har antallet dødsfall i EUs 27 medlemsland oversteget antallet fødsler med mer enn én million hvert år.

RFI skriver at siden gjenforeningen i 1990 har Tyskland alltid hatt flere dødsfall enn fødsler, mens Italias naturlige balanse ble negativ i 1993, Polens i 2013 og Spanias i 2015, ifølge Eurostat.

I 2024 er det ifølge samme kilde bare fem land, bortsett fra Frankrike, som fortsatt har en positiv naturlig befolkningsbalanse: Irland, Sverige, Kypros, Luxembourg og Malta. Danmark var i likevekt.