Lars Løkke og Grønlands minister for utenrikssaker Vivian Motzfeldt har møtt J.D. Vance og Marco Rubio, og en såkalt arbeidsgruppe skal arbeide med å etablere avtaler mellom Danmark, Grønland og USA. Danske kommentatorer fokuserer på moral og prinsipper. Men hva skal gruppen egentlig forhandle om?

Svaret vil avgjøre om Grønland (og sekundært Danmark) overlever krisen.

Oppgave nummer én: Holde fiender ute

Først og fremst bør arbeidsgruppen fastslå at Kina og Russland skal holdes helt ute av Grønland. Ikke bare som et politisk løfte, men som en juridisk bindende garanti. USA må ha sikkerhet for at et fremtidig grønlandsk parlament ikke kan åpne for fiendtlige makter.

Som Alexander Gray, Trumps tidligere stabssjef i det nasjonale sikkerhetsrådet, har sagt rett ut: «Jeg har ingen tillit til at et uavhengig Grønland vil kunne motstå press fra Russland og Kina, og overholde avtalen.» Derfor er den nåværende adgangen utilstrekkelig. USA vil så langt som mulig ha juridisk og politisk kontroll. Ikke bare rettigheter som kan trekkes tilbake.

Konkret betyr det vetorett over visse typer avtaler. Permanent tilstedeværelse av amerikansk etterretning. Kanskje til og med felles kontroll over grønlandske havner og flyplasser.

Det er ubehagelig for dansk suverenitetsfølelse. Og det utelukker naturligvis full grønlandsk selvstendighet. Men alternativet er verre: full amerikansk overtakelse og et USA som ikke vil sørge for Danmarks sikkerhet.

Oppgave nummer to: Appellere til amerikansk egeninteresse

Trump tenker transaksjonsmessig. Vi må vise ham den beste «dealen».

Kynisk betraktet er NATO et maktinstrument for USA. Gjennom NATO dominerer Washington europeisk sikkerhetspolitikk, selger våpen og energi, projiserer makt i Midtøsten og deler av Asia, og holder både Russland og Kina på avstand. Grønland er en del av det samme systemet – et fremskutt strategisk brohode i Arktis som virker nettopp fordi Europa grunnleggende aksepterer USA – ikke som besetter, men som beskytter, en såkalt pacifier.

En appell til amerikansk egeninteresse ville lyde: Hvis USA forsøker å annektere Grønland, risikerer de å tape på det. En tvungen overtakelse ville bekrefte europeisk skepsis og fremskynde jakten på strategisk autonomi i Brussel, Berlin og Paris.

Resultatet ville bli en svekkelse av den politiske viljen til å følge Washington. Mindre støtte, dårligere samarbeid, større åpenhet for russisk og kinesisk påvirkning.

Trump kan kanskje virke likeglad i så måte. Men ikke bygget på en realistisk og interessebasert analyse. I en multipolar orden er allianser strengt nødvendige for å kunne føre en effektiv maktbalansepolitikk og demme opp for rivalene. Alliansen med Europa var av vital interesse for USA under den kalde krigen, og vil bli det igjen.

Alternativer som ikke finnes

Danmark kan ikke og bør ikke forhandle bort sin suverenitet eller bare selge eller overføre territorium uten videre. Men vi må erkjenne at suverenitet uten forsvarsevne er hult. Danmark kan tilby massive investeringer i grønlandsk infrastruktur, en utvidet amerikansk militær tilstedeværelse og koordinert etterretningssamarbeid.

Spørsmålet er om Trump kan akseptere substans fremfor symboler. Om han kan få det han virkelig trenger – sikkerhet og kontroll – uten å kreve at flagget byttes ut.

Men hvorfor ikke bare la andre håndtere det? La EU forhandle på våre vegne? Det høres kanskje fint ut, men EU har ingen kompetanse på forsvarsområdet. EU er ikke en stat, og hvis EU skulle bli det, ville demokratiet – folkestyret – gå fløyten.

Hva med internasjonale institusjoner? FNs sikkerhetsråd? USA har vetorett. Den internasjonale domstolen? USA anerkjenner ikke dens jurisdiksjon. Internasjonale regler fungerer bare når de kan håndheves. Hvem skal håndheve dem mot USA?

Utgangspunktet, som vi alltid legger til grunn – og alltid vender tilbake til – er derfor dette:

Vi er hundre prosent avhengige av USA. Dette begrenser vårt handlingsrom radikalt. Diplomatiet skal levere sikkerhet til USA uten å gi avkall på Danmarks suverenitet. Det er en knivsegg å balansere på. Men alternativet – intet diplomati – er å falle ned på begge sider.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her!