Forslaget for å stoppe metanhemmere for godt er nå på høring med frist onsdag 7. januar. – Vi håper flest mulig bidrar til å stoppe dette, og sikre ren mat i Norge, sier Tor Golid.

I slutten av november la Fremskrittspartiet frem et representantforslag for å stoppe bruken av Bovaer i norsk landbruk, rett etter beslutningen ble tatt om å sette Bovaer på pause. Nå er forslaget på høring, med høringsfrist onsdag 7. januar.

I en undersøkelse fra Danmark, mener det overveldende flertallet av danske bønder at Bovaer fører til lavere melk- og kjøttproduksjon, samtidig som apetitten og dyrevelferden går ned.

Document kunne tidligere omtale at på tross av lovnaden om at Bovaer er satt på pause, er det fortsatt flere kyr som mottar metanhemmeren i fôret. Og denne melken blir brukt sammen med annen «vanlig» melk.

– Det er veldig viktig at folk nå bruker stemmen sin, og at de sender inn høringssvar. Husk fristen den 7. januar, sier leder av Folkebevegelsen mot metanhemmer, Tor Golid til Document.

Han understreker at folk ikke er nødt til å skrive omfattende eller kompliserte høringssvar. Det viktigste er å få levert svar, sier han.

– Det er veldig viktig for å sikre ren mat i Norge, og det er nå folk har muligheten til å påvirke, sier Golid.

På nettsidene til Folkebevegelsen har de lagt frem flere forslag til tekster som kan brukes ved høringsinspill. 

– Om man er usikker på hva man kan skrive, kan man gå inn på metanhemmer.no og trykke på blogg, så vil du finne alle mulige forslag der som kan passe deg, sier han.

Debatten om metanhemmere har rast i hele Europa. I Norge har nær 40.000 nordmenn signert oppropet startet av Lise Holm.

I forslaget lagt frem av blant annet stortingsrepresentant Tor-André Johnsen, henvises det til at det er meningsløst å tvangsinnføre Bovaer i Norge, når det er omtrent 300.000 kyr i landet. Til sammenligning er det omtrent 200 millioner kyr i Brasil, og 300 millioner i India.

«De uheldige funnene i Danmark og Norge viser at risikoen ved slike stoffer ikke er teoretisk. Det er uakseptabelt at norske dyr utsettes for potensielt skadelige kjemiske tilsetninger for å oppnå symbolske klimaeffekter, særlig når norske utslipp av metan fra husdyr allerede er ubetydelige i internasjonal sammenheng. I Norge er det bare 300 000 kuer, mens i Brasil er det omtrent 200 millioner kuer, og i India er det omtrent 300 millioner hellige kuer.»