Magnus Marsdal: – Hugo Chávez minner om Einar Gerhardsen

– Det er mange ting ved Chávez’ popularitet og fremgang i kampen mot fattigdom som har noen paralleller til Norge og Gerhardsen, sier Magnus Marsdal til Document.

Den velkjente forfatteren og skribenten Magnus Marsdal, godt plassert på venstresiden, driver Manifest Media og har deltatt i en rekke debatter i alle år. De siste dagene har han bedt om at den norske regjeringen er nødt til å fordømme Donald Trump og USAs inngripen i Venezuela.

Men hva mener egentlig Marsdal om styret i Venezuela?

I februar 2009 skrev Magnus Marsdal en kommentar hvor han innledet teksten med:

– Noen mener Hugo Chávez virker gal. Jeg mener han minner mer om Einar Gerhardsen.

I en delvis romantisk skildret tekst fra ferieopphold i Venezuela, hvor Marsdal snakker om de «fattige folkemassene som strømmet ut i gatene», var det en hyllest av den store, sterke mannen som styrte Venezuela i perioden 1998–2013. Den nå avsatte Nicolás Maduro tok over som president i 2013, etter å ha vært utenriksminister og visepresident for Chávez.

Einar Gerhardsen var som kjent statsminister i perioden 1945–1951, 1955–1963 og 1963–1965. I lang tid er han blitt hyllet som «landsfaderen» for gjenoppbyggingen etter krigen. Norge bygde ut voldsomt med infrastruktur i perioden, og ble medlem av NATO under Gerhardsen.

Document tok kontakt med Marsdal for å forstå hva han mente med disse utsagnene.

Nei, det er enorm forskjell på den virkeligheten som beskrives i VG-artikkelen og dagens Venezuela under Maduro, sier Marsdal til Document.

Faktaene i VG-teksten står seg helt fint. Chávez var enormt populær, som også Gerhardsen var. Valgresultatene var slik de står gjengitt i VG. 63 prosent i 2006, for eksempel.

Samtidig var det mange dårlige trekk under Chávez: Korrupsjonen fortsatte mye, som den alltid har gjort i Venezuela, der alle forventer at onkel skal gi meg en god jobb når onkel har blitt sjef på stort kontor, og olje-avhengigheten til økonomien var og er et enormt problem.

Den mest kjente kritikken mot Hugo Chávez gikk på hvordan statlige institusjoner ble brukt som partiverktøy. Tusenvis av ansatte ved oljeselskapet PDVSA ble fjernet og erstattet med partilojale Chávez-tilhengere uten relevant bakgrunn. Eiendomsretten ble svekket, og han nasjonaliserte oljeindustrien. Blant annet ble Statoil kastet ut av Venezuela, noe som førte til store tap for Norge. Resultatet ble lavere oljeproduksjon og at utenlandske investorer rømte fra Venezuela.

Da Chávez-æraen gikk mot slutten, var prisveksten betydelig, med en inflasjon på 20–40 prosent. Deretter eksploderte det ytterligere. Levestandarden ble pulvserisert for vanlige folk. I 2018 skrev Reuters om at Venezuela tok over førsteplassen i inflasjon i Latin-Amerika, med inflasjonstall opp mot én million prosent.

LIKTE CHÁVEZ: Forfatter og samfunnsdebattant Magnus Marsdal var blant dem som likte Hugo Chávez, men ikke hans etterfølger. Likevel mener han Trump burde holde seg unna å fjerne Maduro.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Men selv om han mener at avsettelsen av den illegitime presidenten Nicolás Maduro må fordømmes på det sterkeste, mener han Maduro har tatt landet i feil retning.

– Mener du Maduro følger i fotsporene etter din Einar Gerhardsen, og gjør en god jobb med å bygge opp Venezuela?

Når det gjelder Maduro-epoken, er mye motsatt av de fakta vi finner under Chávez.

I økonomien er det fullstendig katastrofe, med et av de største fallene i BNP i verdenshistorien, blant annet på grunn av korrupt og inkompetent styring av oljesektoren. Fattigdommen har eksplodert. Millioner har forlatt landet som økonomiske flyktninger.

I det politiske systemet er også mye under Maduro motsatt av under Chávez.

Valgene under Chávez ble overvåket av internasjonale aktører som amerikanske The Carter Center og EU og ble godkjent i alle bauger og kanter som korrekt gjennomført. Under Maduro er det dokumentert omfattende valgfusk.

Mens Chávez hadde meget solid oppslutning og flertall, viser opposisjonens dokumentasjon at Maduro ikke har flertallets støtte.

Chávez aksepterte utfallet av folkeviljen, for eksempel da hans side tapte en folkeavstemning om grunnloven i 2007 (slik også Ap og Gerhardsen akspterte folkeavstemningen i 1972). Maduro driver i stedet med valgfusk.

Så ja, det er mange ting ved Chávez’ popularitet og framgang i kampen mot fattigdom som har noen paralleller til Norge og Gerhardsen. Men nei, det er ikke noe i Maduros styre som ligner på å bygge landet.

Marsdal mener imidlertid at regjeringen bør fordømme Trumps utenrikspolitikk og avsettelsen av Maduro. Det meddeler han i podkast og flere av innleggene i sosiale medier de siste dagene.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.