Et kort døgn etter at USA spektakulært kastet ut Maduro-regimet direkte fra diktatortronen til en fengselscelle i New York for videre rettergang, er det utenriksminister Espen Barth Eide som står for kommentaren fra den norske regjeringen: – Et alvorlig brudd på folkeretten, er ordene han velger å bruke.
Det aller verste er at han bruker betegnelsen «vi» i betydningen at han dermed snakker for minst hele regjeringen og sannsynligvis for Norge og dermed for alle oss andre. Det gjør han definitivt ikke. I høyden snakker han for den sittende regjeringen, og knapt nok det.
Spektakulært
De aller, aller fleste andre enn folk uten fotfeste langt ute på den røde venstresiden (som lommetyven Bjørnar Moxnes, ill-Rødt og en del forkomne SV-venner) vil garantert applaudere Donald Trump og hans slagkraftige inngripen, regissert av forsvarets stormtropper og USAs hemmelige tjenester (CIA). Det var intet mindre enn spektakulært. Med et beskjedent tap av menneskeliv tok de ut narkodiktatoren og brakte ham dit han hører hjemme: i et høyrisikofengsel.
Jeg har allerede fått jubelmeldinger fra fjern og nær, og selvsagt lest responsen i media, der til og med NRK holdt en rimelig lav profil, i det minste søndag. Det er rett og slett vanskelig ikke å si seg fornøyd med Trumps inngripen i et land som mer og mer truer fred og fremgang i denne delen av Latin-Amerika. En stor del av denne verdensdelen er på randen til å ende opp i klørne på narkosyndikater, mye takket være folk som Maduro.
I nattens mulm og mørke
På denne bakgrunn bør ikke uskadeliggjøringen av Maduro komme overraskende på noen. Over lengre tid har Donald Trump og hans militære førstelinjeforsvar tatt ut en rekke skip med narkoskipslast med kurs for USA, vist på all verdens tv-skjermer.
Regnet Barth Eide med at Trump skulle vente på Kongressens godkjenning av en militær operasjon for å ta ut Maduro? Selvsagt ikke. Slikt gjør man i nattens mulm og mørke.
Et regimeskifte forventes
Denne historien er imidlertid langt fra over. Mange – inklusive denne skribenten – forventer at uttaket av Maduro også betyr er regimeskifte og en ny og demokratisk fremtid for det som i utgangspunktet var et av Latin-Amerikas rikeste land, nå på fattigdommens stup.
Sosialismen, etter hvert i sin mest degenererte form, ødela landet. Nå er sjansen der til å endre på en dyster virkelighet med fremtidsutsikter som for bare kort tid siden så ganske så mørke ut.
Ros til Nobelkomiteen
For én gangs skyld skal den norske Nobelkomiteen ha ros, også fra denne kanten: Den tildelte Nobels fredspris til Venezuelas fremste opposisjonsleder, Maria Corina Machado, bare for få uker siden.
Donald Trump sa søndag at han ikke regner Machado som sterk nok til å lede landet. Men så har hun også en «stand-in», det har hun hatt lenge. Slikt må til under gangsterveldet under sosialistisk flagg, som har ryddet av veien det meste av opposisjon de siste årene. Og tatt livet av titusener.
Det vet Barth Eide. Men folkeretten vet best, åpenbart, slik han til enhver tid tolker den i sitt eget hode.
Mesterstykke
Gad vite hvor mye lenger Espen Barth Eide i det hele tatt får innreisetillatelse til USA, den han for lengst har mistet i Israel.
Kan hende løpet er kjørt for Norges utenriksminister i løpet av få dager, når Trump endelig får tid til å høre på kommentarene til det som tegner til å bli hans demokratiske mesterstykke til nå. Han vil nok merke seg Barth Eides fordømmelse.
Barth Eide kastes ut?
Nei da. Jeg glemmer ikke at halvparten av alle kommentatorer garantert trekker frem at Donald Trump og hans folk bare er ute etter oljen – som Venezuela har mengder av, landet er blant dem som har størst oljereserver i hele verden.
Ja, svarer jeg. Når var det et brudd på folkeretten, eller noen annen rett, å gjøre noen gode avtaler i stedet for å la et helt hav ligge brakk i årevis, slik Venezuelas degenererte diktatur faktisk gjorde.
Jeg venter ikke i spenning på Espen Barth Eides kommentar. Den kan jeg si på forhånd. Nå telles det bare ned til Barth Eide er kastet ut av USA for godt.
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.

