Bondi Beach burde aldri være et sted forbundet med terror.

Det representerer liv, frihet, sollys, familier, barn og sameksistens.

Men på den første kvelden av Chanukkah, idet Australia ble et av de første stedene i verden som tok imot lyshøytiden, ble Bondi Beach åsted for et grusomt terrorangrep mot mer enn 2000 jøder som hadde samlet seg for å tenne en Chanukkia.

Rabbi Eli Schlanger, den lokale Chabad-Lubavitch-utsendingen som hadde arrangert markeringen for å «fylle Bondi med glede og lys», ble drept sammen med minst ti andre.

Det burde få oss til å stanse opp. Jøder ble skutt fordi de feiret Chanukkah.

Australia kan føles som en verden langt unna Midtøsten, Europa og de globale konfliktsonene.

Men på mange måter, slik min lokale rabbiner Berel Gurevitch ved Chabad of West Village har forklart, er Australia kanarifuglen i kullgruven.

Dette var ikke tilfeldig. En offentlig tenning av en Chanukkia kan ikke skjules.

Det var et synlig og uforbeholdent jødisk arrangement, og derfor ble det målrettet angrepet.

Budskapet var ment å nå langt ut over Sydney, til jødiske samfunn over hele verden som samles for å tenne sine Chanukkier: Ikke møt opp! Ikke vis dere! Ikke skinn!

Tidligere i år besøkte jeg Bondi Beach for å høre direkte fra Australias jødiske miljø om deres erfaringer etter 7. oktober.

Det som slo meg, var ikke frykt, men besluttsomhet.

Selv om antisemittismen hadde økt kraftig, nektet de å trekke seg tilbake fra et synlig jødisk liv i offentligheten.

Jøder over hele verden stiller nå spørsmål ingen burde måtte stille i et fritt samfunn: Er det trygt å delta på et offentlig jødisk arrangement? Er det trygt å være synlig jødisk denne chanukkah?

Dette angrepet kom ikke ut av intet.

I årevis har deler av mainstream-mediene gjentatt oppildnende talepunkter, bagatellisert terror og konsekvent fremstilt Israel og dermed jøder som uforbederlig onde.

Og dette hatet renner uunngåelig ut i våre gater.

Jødiske samfunn advarte myndighetene gjentatte ganger om konsekvensene av denne oppildningen.

De ba innstendig ledere trekke en tydelig grense. Oppfordringer til vold mot jøder er ikke legitime politiske ytringer.

Disse advarslene ble i stor grad ignorert.

Likevel slaktet Hamas israelere 7. oktober, under Simchat Torah.

I Storbritannia ble jøder drept i Manchester på Yom Kippur.

I Australia er jøder nå blitt drept på Bondi Beach under Chanukkah.

Fordømmelser følger. Nøye formulerte uttalelser sirkuleres.

Og syklusen gjentar seg, med den kvalmende erkjennelsen av at ethvert jødisk samfunn, hvor som helst, kan bli det neste.

Angrepene 7. oktober ga millioner i Vesten mot til å rette hat mot jøder langt utenfor Israels grenser.

Siden da har Australia opplevd en dramatisk økning i antisemittisme, inkludert branner og hærverk mot synagoger, kosherrestauranter og jødiske skoler.

Slagord som «Globaliser intifadaen», «Fra elven til havet» og «Død over IDF» behandles som akseptable protestuttrykk.

Det er de ikke.

De er oppfordringer til vold, og vold hva de medfører.

Og de som marsjerte, ropte, rettferdiggjorde, bortforklarte eller forble tause, må forstå sitt medansvar.

Å være jøde og samtidig trygg i Vesten i dag, er i økende og ødeleggende grad et spørsmål om flaks.

Terroren på Bondi Beach rammet under Chanukkah, en høytid som alltid har minnet jøder om at selv i de mørkeste tider er svaret å tenne mer lys.

Chanukkah oppstod i en tid der det ville vært forståelig å trekke seg tilbake. I stedet gikk jødene frem og sto åpent og stolt frem som jøder.

Denne impulsen har båret gjennom århundrer med eksil, forfølgelse og vold, og den blir satt på prøve igjen nå.

Det sterkeste svaret på hat er ikke tilbaketrekning. Det er å styrke jødisk identitet, samles og tilføre verden enda mer lys.

Derfor er Chanukkah-markeringene denne uken ikke bare feiringer, men uttrykk for motstandskraft.

Ved å tenne Chanukkia sammen, åpent, offentlig og med glede, bekrefter jødiske samfunn noe grunnleggende. Frykt vil ikke bringe oss til taushet, og hat vil ikke skyve oss til side.

Hvert lys som tennes, hver sang som synges, er en erklæring om at lyset er sterkere enn mørket, og at det gode, uansett hvor skjørt det kan virke, vil bestå.

Jødiske samfunn over hele verden avlyser ikke Chanukkah-arrangementer.

De styrker sikkerheten, samarbeider med politiet og nekter å trekke seg tilbake fra et offentlig jødisk liv.

For bare noen uker siden skrev rabbi Schlanger til Australias statsminister Anthony Albanese og ba ham stå sammen med det jødiske folk. Han advarte om at historien husker med forakt dem som forlater sannhet og rettferdighet.

I dag er stemmen hans brakt til taushet.

Men Bondi Beach må ikke bli et symbol på frykt.

Australia må handle resolutt for å gjenopprette sitt løfte som et land der mennesker, også jøder, kan leve åpent, trygt og uten terror.

Og resten av verden bør merke seg dette.

Kanarifuglen har allerede sluttet å synge.

Kommentaren ble først publisert i New York Post 14. desember 2025. Jonathan Harounoff har gitt Document tillatelse til å oversette og publisere teksten i sin helhet.

Jonathan Harounoff er Israels internasjonale talsperson i FN. Han er britisk med persisk bakgrunn og prisbelønt forfatter av boken «Unveiled: Inside Iran’s #WomanLifeFreedom Revolt.»

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.