Tsjekkia, Slovakia og Ungarn krever at EUs planlagte system for kvote­handel med CO₂-utslipp fra transport og bygninger (ETS2) utsettes til etter 2030.

Kravet er fremsatt i et såkalt non-paper, altså et uoffisielt diskusjonsnotat, som lille julaften ble forelagt EUs ministerråd som et felles standpunkt for de tre landene. Den tyske avisen Die Welt har fått innsyn i notatet.

Kvotehandelsystemet Emission Trading System 2 (ETS2) var planlagt å tre i kraft fra 2027, men ble utsatt til 2028 under forhandlingene som i november endte med at EU fastsatte nytt «klimamål» for 2040. Systemet forutsetter at alle CO₂-utslipp fra bygninger og kjøretøy skal begrenses av kvoter som får synkende antall og høyere pris med tiden, for slik å fremtvinge «klimanøytralitet» innen 2050, slik unionen har satt som mål.

Men høyere energi­priser vil ødelegge Europas konkurranse­evne, advarer Tsjekkia, Slovakia og Ungarn.

ETS2 «er enda et slag mot den allerede svake konkurransekraften til EU, spesielt i en tid hvor europeisk industri kjemper for sin konkurranseevne og budsjettutgiftene øker», heter det i brevet fra de tre statene. «Rimelig energi og mobilitet er hjørnesteinene i en rettferdig energiomstilling, mens ETS2 forverrer situasjonen for innbyggerne, særlig utsatte grupper og befolkningen i landdistriktene».

«Innføringen av ETS 2 innebærer en risiko for å undergrave Europas konkurranseevne, øke energi- og drivstoffkostnadene og belaste husholdninger og små bedrifter uforholdsmessig mye», heter det i dokumentet. «Dette kan føre til lavere disponibel inntekt og kjøpekraft, økte driftskostnader og til slutt prispress.» Dette kan igjen «føre til fallende innenlandsk etterspørsel og redusert investeringskapasitet, særlig i medlemsstater med lavere gjennomsnittlig inntektsnivå.»

Ett års utsettelse er ikke tilstrekkelig, fastslår de tre østeuropeiske landene, som ikke har noen tro på at mildnende tiltak fra EUs side, som sosial omfordeling og ekstrakvoter ved behov, kan forbedre situasjonen vesentlig.

Spesielt kamplysten er Tsjekkias statsminister Andrej Babis, som nylig dannet sin andre regjering etter valgseieren i oktober. Han avviser hele kvotesystemet kategorisk:

At kravene bare er en «prøveballong», er usannsynlig med tanke på de siste uttalelsene fra Praha.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters avviste den nye tsjekkiske regjeringen åpent den planlagte kvotehandelen på sitt første kabinettmøte tirsdag. Regjeringen til statsminister Andrej Babis begrunnet dette med bekymring for stigende energipriser for husholdningene og en trussel mot den europeiske industriens konkurranseevne. «Vi vil ikke videreføre denne bestemmelsen i EU-direktivet», sa Babis.

En så steil holdning risikerer å utløse sanksjoner fra Brussel, som tap av EU-midler, for det som kan være traktatsbrudd. Men de østeuropeiske lederne risikerer uro på hjemmebane hvis de gjør som unionen sier:

Innføringen av en CO₂-avgift på fossile drivstoff og brensler rammer østeuropeere hardere enn gjennomsnittet. For det første er lønnsnivået lavere her. For det andre er fossile energikilder enda mer utbredt enn i Vesten. I noen land, for eksempel Polen, varmer millioner av husholdninger fortsatt opp med kull.

Motstanderne av hardhendt ideologisk klimapolitikk fornemmer at tiden jobber for dem, ikke i minst etter Donald Trumps retur til Det hvite hus.

Det kan bli fatalt for hele det klimapolitiske byggverket til von der Leyen-kommisjonen.

Hvis flere østeuropeiske land nå slutter seg til Tsjekkias trussel og ganske enkelt ikke innfører CO₂-avgiften, risikerer hele den europeiske klimastrategien å kollapse.

Spørsmålet er ikke lenger om dette vil skje, men når og hvordan.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.