Det er på tide å gjøre opp status. Vi legger bak oss et år der den norske styringseliten har tatt feil på absolutt alle punkter.

De veddet mot virkeligheten, og tapte så det sang.

Hvis det var norgesmesterskap i selvbedrag, ville pallen vært tapetsert av norske redaktører og regjeringsmedlemmer. Gjennom hele 2025 har vi vært vitne til et spektakulært mageplask. De fortellingene som makteliten har forsøkt å tre ned over hodene våre, har sprukket én etter én.

Det vi ser nå, er resultatet av en villet politikk som har satt ideologi foran nasjonens interesser.

Medienes havari i møte med Trump

La oss starte med elefanten i rommet, nemlig USA. I årevis har norske hovedstrømsmedier, med NRK og TV 2 i spissen, fungert som rene kampanjeorganisasjoner mot Donald Trump. De har malt et bilde av en klovn og en skurk som ingen oppegående mennesker kunne stemme på. De har invitert «eksperter» som har bekreftet hverandres fordommer i studio.

Sjokket ble derfor totalt da virkeligheten traff dem. De forsto ikke at vanlige amerikanere, akkurat som vanlige nordmenn, er lei av åpne grenser og økonomisk utrygghet. Norsk presse har sviktet sitt samfunnsoppdrag ved å nekte å rapportere nøytralt om hvorfor Trump-bevegelsen vokser. De har solgt oss en løgn om USA, og nå sitter vi der med skjegget i postkassen når vi skal forholde oss til vår viktigste allierte.

Kriminaliteten de nektet å se

På hjemmebane er situasjonen enda alvorligere. 2025 ble året da vi ikke lenger kunne skjule at Norge har fått svenske tilstander.

I årevis har vi i Document blitt stemplet som mørkemenn fordi vi har påpekt sammenhengen mellom høy innvandring og kriminalitet. Myndighetene har svart med handlingsplaner, fritidsklubber og dialogmøter. De har nektet å se på kulturen. De har nektet å se på tallene.

Resultatet er at vi nå har 13- og 14-åringer som går med kniv på skolen. Vi ser en forråelse i ungdomsmiljøene som var utenkelig for bare ti år siden. Når politiet endelig slår alarm, er det nesten for sent. Det er en direkte konsekvens av en naiv innvandringspolitikk og en integrering som har spilt fallitt. Å nekte å snakke om elefanten i rommet, fjerner ikke elefanten. Den gjør bare at den vokser seg større og farligere.

Klimahysteriet møter veggen

Samtidig som gatene våre blir utrygge, har politikerne brukt milliardbeløp på symbolske klimatiltak. Men i 2025 skjedde det noe. Luften gikk ut av ballongen.

Folk har fått nok. Når strømregningen spiser opp matbudsjettet og industrien flagger ut, hjelper det lite at Barth Eide reiser jorden rundt og lover bort norske skattekroner til «det grønne skiftet». Motstanden mot vindkraft har blitt folkelig. Folk ser at keiseren ikke har klær på. Vi ødelegger norsk natur og norsk økonomi for å nå mål som resten av verden, inkludert Kina og India, ler av. Det grønne skiftet har blitt en luksus vi ikke lenger har råd til, og folket har gjennomskuet bløffen.

Utenrikspolitisk selvmord

Kanskje aller verst er hvordan regjeringen har manøvrert Norge ut i kulden internasjonalt. Vi har en utenriksminister som oppfører seg som om Norge er en moralsk stormakt som skal oppdra verden.

Vi har lagt oss ut med Russland, vår nabo i øst, på en måte som truer stabiliteten i nord. Vi har, gjennom en ensidig fordømmelse av Israel, mistet all innflytelse i Midtøsten og dolket et demokratisk land i ryggen mens de kjemper for sin eksistens. Og vi har fornærmet USA ved å belære dem om deres eget demokrati.

Resultatet er at lille Norge står mer alene enn på lenge. Vi har gjort oss til uvenner med stormaktene for å vinne billige poeng i FN-kantina.

Det er ikke utenrikspolitikk. Det er dumhet satt i system.

Ytringsrommet som krymper

Alt dette skjer mens takhøyden i Norge senkes. De som våger å påpeke disse feilene, blir stemplet, utfryst eller latterliggjort. Ytringsfriheten er under press, ikke fra lover alene, men fra en konsensus-elite som ikke tåler motstemmer.

Men 2025 viste oss at virkeligheten alltid vinner til slutt. Du kan ikke sensurere bort kriminalitet. Du kan ikke spinne bort en energikrise. Og du kan ikke vedta at verden skal se ut slik du ønsker.

Toleransens sanne ansikt – Marsdal mot Choi

Ingenting illustrerer forskjellen på høyre- og venstresiden bedre enn den vedvarende konflikten mellom venstrefløyens ideolog Magnus Marsdal og Subjekt-redaktør Danby Choi.

Mens Marsdal og hans meningsfeller har brukt året på å klistre brune merkelapper på Choi, og tydd til en retorikk som oser av forakt og ekskludering, har svaret fra «det onde høyre» vært stikk motsatt. Danby Choi har ikke svart med samme mynt. Han har møtt den usaklige hetsen med stoisk ro, invitasjoner til debatt og – utrolig nok – ros av motparten for engasjementet.

Det er en leksjon i folkeskikk. De som smykker seg med ord som «toleranse» og «inkludering», viser seg gang på gang å være de mest intolerante når de møter motstand. Marsdal representerer den sinte moralismen som vil stenge folk ute. Choi representerer den liberale åpenheten som tør å ta debatten. Det ble smertefullt tydelig i 2025 hvem av dem som faktisk tror på demokratiet, og hvem som kun tror på sin egen fortreffelighet.

Da Teigen kledde av sannhetsministeriet

Vi kan heller ikke oppsummere medieåret 2025 uten å nevne kvelden da Espen Teigen valset inn i NRKs eget studio og parkerte «faktasjekkerne» på direkten. I beste sendetid på Debatten fikk det norske folk se hva som skjer når elitens portvoktere møter motstand fra noen som har gjort hjemmeleksen sin.

Teigen konfronterte Faktisk.no og NRK med deres egen slagside, og resultatet var pinlig for statskanalen. Mens Espen Teigen leverte presise og nådeløse poenger om hvordan faktasjekk-industrien brukes til å kneble ubehagelige meninger, ble motparten stående og stotre. De forsøkte seg på innøvde fraser og byråkratisk svada, men ble fullstendig avkledd.

Det var øyeblikket da keiseren ble avslørt som naken. Teigen beviste at de som har utnevnt seg selv til dommere over sannheten, egentlig bare er venstresidens forlengede arm. At NRK og Faktisk.no ble stående svar skyldig, bekreftet for hele Norge at de ikke tåler sin egen medisin.

Vi trenger en ny kurs, basert på realisme, nasjonale interesser og sannhet. Det toget har gått for dagens elite.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.