Nettavisen hevder at 400.000 nordmenn tvinger i seg juleribbe «mot sin vilje».

Sannheten er en helt annen: Tallene viser at norske tradisjoner står fjellstøtt, og at fellesskapet fortsatt trumfer egoet på julaften.

«Nesten 400.000 nordmenn spiser ribbe mot sin vilje», skriker overskriften fra Nettavisen lille julaften. Avisen maler et bilde av en lidende befolkning som sitter rundt bordet og tygger svinesvor mens de drømmer om noe helt annet.

Men leser man bak tallene i undersøkelsen fra Matprat og Opinion, faller krisebeskrivelsen fullstendig sammen. Det mediene kaller «tvang», kaller vanlige folk for «tradisjon» og «familiehygge».

Misbruk av statistikk

Premisset for artikkelen er at 49 prosent skal spise ribbe, mens «bare» 42 prosent oppgir det som sin absolutte favoritt dersom de kunne velge fritt. Differansen på 7 prosent – eller ca. 400.000 mennesker – blir dermed stempler som ofre for en kulinarisk tvangstrøye.

Dette er en klassisk feilslutning.

At ribbe ikke er ditt absolutte førstevalg i en tenkt fantasiverden der du sitter alene og bestiller takeaway, betyr ikke at du spiser det «mot din vilje» når det serveres i godt lag. De aller fleste nordmenn liker både ribbe og pinnekjøtt. At man rangerer det ene hakket over det andre, betyr ikke at måltidet er en lidelse.

Til og med Matprats egen statistiker, Gunnar Thoen, innrømmer i saken at vinklingen er tabloid.

– Du kan ikke slå fast at disse sju prosentene spiser ribbe mot sin vilje, sier han, før han blir overkjørt av journalistens jakt på en konflikt.

Tradisjon trumfer egoet

Det Nettavisen glemmer – eller velger å overse – er at julen ikke handler om individets narsissistiske jakt på optimal smakstilfredsstillelse. Den handler om fellesskap.

Når 49 prosent spiser ribbe, selv om noen av dem kanskje foretrekker pinnekjøtt, er det et bevis på at nordmenn fortsatt evner å inngå kompromisser for husfredens og tradisjonens skyld. Vi feirer jul hos svigers, hos foreldre eller besteforeldre, og vi spiser det som blir servert med glede.

Det er ikke «motvilje». Det er folkeskikk.

Ja takk, begge deler

En annen faktor som slår bena under «tvangs-teorien», er utbredelsen av kombinasjonsmiddager. Stadig flere hjem serverer nå både ribbe og pinnekjøtt, eller medisterkaker og pølser ved siden av.

I en spørreundersøkelse hvor du må krysse av for ett hovedalternativ, forsvinner nyansene. Du kan gjerne foretrekke pinnekjøttet, men likevel spise en porsjon ribbe med stor appetitt. Å fremstille disse menneskene som statistiske ofre, er å undervurdere den norske matgleden.

Ribba står sterkt

Fakta er at svineribba har holdt stand som Norges desidert mest populære julemiddag gjennom tiår med skiftende mattrender. Hadde folk virkelig spist den «mot sin vilje», ville vi sett en flukt mot kalkun, grandiosa eller vegetarmat. Det skjer ikke.

Ribba står fjellstøtt på nesten 50 prosent. Det er ikke et tegn på tvang, men på en levende og elsket kulturv som selv ikke tabloide overskrifter klarer å snakke ned.