Erling Marthinsen 
USAs president Donald Trump trapper opp truslene mot Venezuela, og øker den militære slagkraften i Karibia og området rundt.
Trump har nå en rekke alternativer for å true Venezuelas president Nicolás Maduro, inkludert landangrep og elektronisk krigføring, skriver Wall Street Journal.
Økende militær tilstedeværelse øker naturligvis presset på Maduro.
Pentagon sender ressurser som kan muliggjøre landangrep, sette Venezuelas forsvar ut av spill og håndheve en oljeembargo – noe som utgjør en direkte trussel ikke bare mot Maduro, men også mot hans regionale allierte, som Cuba.
U.S. Navy er sterkt til stede utenfor kysten av Venezuela med 11 krigsskip, inkludert hangarskipet USS «Gerald R. Ford».
USS Gerald R. Ford. Foto: US Navy/ Wikimedia
I tillegg har man også plassert blant annet F-35A kampfly, HH-60W redningshelikoptre og transportflyet C-130J Super Hercules på en flybase i Puerto Rico.
Tankfly er også flyttet til Den dominikanske republikk, klare for å sørge for at kampfly og eventuelle bombefly får drivstoff i luften.
Trump og hans krigsminister Pete Hegseth har dermed alle muligheter åpne for en rekke mulige operasjoner inne i og utenfor kysten av Venezuela. Få tror vel på en full invasjon, men angrep på narkosmuglere på land, nye angrep på smuglerbåter og flere beslag av oljetankere er noen av mulighetene.
Det virker nokså klart at USAs regjering ønsker å fjerne Maduro fra hans stilling som president. Venezuela har voldsomme naturressurser, men landet har vært styrt mot avgrunnen siden Hugo Chávez kom til makten i 1999.
Da Chávez døde i 2013, tok Maduro over i rollen som de facto diktator. 8–9 millioner borgere har rømt landet.
CIA på plass?
Trump har også sagt at han har godkjent hemmelige CIA-operasjoner i Venezuela.
«Vi har fulgt med på forsøkene på å skremme oss», sa Venezuelas forsvarsminister Vladimir Padrino i en tale fredag, med henvisning til amerikanske fly i nærheten av venezuelansk territorium.
«Vi ber ydmykt om at dere ikke tar feil. Vi er klare til å forsvare dette landet. Dere kommer ikke til å skremme oss.»
Militære analytikere sier at den nylige flyttingen av utstyr er et ytterligere tegn på at regjeringen har til hensikt å gjennomføre kampoperasjoner.
Heather Penney, tidligere jagerpilot og direktør for studier og forskning ved Mitchell Institute for Aerospace Studies, forventer presisjonsangrep, ikke en invasjon.
«Jeg tror det som er viktig med styrkene og kapasitetene som flyttes inn i operasjonsområdet, er at de er optimalisert for å gjennomføre presise, skjulte angrep som kan minimalisere sivile skader.
Alle sammen samarbeider for å åpne opp slagmarken og gjennomføre presisjonsangrep med minimal risiko for amerikanske styrker. Og selvfølgelig har du et søk- og redningsteam der, for sikkerhets skyld.»
Det er også en del som frykter at USAs konflikt med Venezuelas ledelse kan spre seg utover Latin-Amerika, som blant annet Francesca Emanuele, seniorrådgiver for internasjonal politikk ved Center for Economic and Policy Research i Washington.
«Dette kan få katastrofale følger, ikke bare for Venezuela, men for hele regionen. Slike tiltak vil nesten garantert føre til borgerkrig eller en langvarig, ødeleggende konflikt.»
Hva slags militær kompetanse en rådgiver i økonomi og politikk besitter, er dog uvisst.
Det kan godt hende at USA nøyer seg med å håndheve en oljeembargo mot Venezuela, mener Evanan Romero, energikonsulent basert i Houston og tidligere venezuelansk viseminister for olje, som også er rådgiver for fredsprisvinner María Corina Machado.
«Hvis du blir kvitt oljen, snakker vi om den endelige kollapsen», sa Romero.
Innad i Venezuela forbereder man seg på angrep, og det er blant annet plassert ut luftvern på flyplassen i Valencia. Venezuela har relativt avansert russisk luftvern, som ifølge WSJ allerede kan være utsatt for uskadeliggjøring ved hjelp av jamming fra satellitter.
Skipstrafikken fra og til Venezuela har nesten stanset helt opp.
Neppe landinvasjon
Trump har ikke utelukket en landinvasjon, men det er langt fra tilstrekkelige styrker i området, så inntil videre kan dette så å si utelukkes.
Talskvinne for Det hvite hus Karoline Leavitt sa torsdag at «en langvarig krig er definitivt ikke noe denne presidenten er interessert i».
Som nevnt er det mer sannsynlig med målrettede og presise luftangrep, og man kan kanskje ikke helt utelukke spesialstyrker fra f.eks. DEVGRU (Navy SEAL Team Six) eller Delta Force i målrettede operasjoner i små grupper.
Etter elektronisk krigføring vil trolig luftangrep fra F-35 kampfly kombineres med Tomahawk-missiler fra U.S. Navy for å påføre skade på Venezuelas militære styrker.
Samtidig fortsetter det diplomatiske spillet, og Trump hadde en telefonsamtale med Maduro i slutten av november.
Trump skal da ha advart Maduro om at hvis han ikke forlot Venezuela frivillig, ville USA vurdere andre alternativer, inkludert bruk av makt.
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.
