I stedet for fargerike melkekartonger med plastkork mener melkebonde Ellen Hartveit at TINE kan kutte betydelig i klimagassutslipp ved å gå over til brune, ublekede øko-kartonger uten skrukork – slik økologisk melk allerede tappes i dag.

Ifølge beregninger Hartveit viser til, basert på offentlige kilder, rapporter fra NORSUS og Grønt Punkt, TINEs egne tall og et regnestykke først utarbeidet av melkebonde Stig Anders Ohr, vil et slikt grep gi store klimakutt, helt trygt, uten å bruke Bovaer.

– Jeg er ganske sikker på at både bønder og forbrukere vil ofre både kork og fargerikt design for å slippe Bovaer, opplyser Hartveit.

Hun har lagt frem forslagene sammen med melkebøndene Hege Hegnastykket og Solvor Folkestad, som har stått i bresjen for kampen mot tvungen Bovaer-innføring i Norge.

Et av deres hovedpoeng har vært at å skylde på kyrene, blir å starte i helt feil ende. Nå frykter de for dyrevelferden, spesielt etter at tre kyr er blitt avlivet i Norge på Bovaer-gårder.

– Vi bønder vil gjerne kutte utslipp. Men når vi skal redde klimaet, må vi starte med det som faktisk er trygt, enkelt og helt i våre hender, sier melkebonde Ellen Hartveit til Document.

Det foregår nå undersøkelser om hvorvidt det var Bovaer som sto bak. Det er hverken avkreftet eller bekreftet.

KAMP: De tre melkebøndene Hege Hegnastykket, Ellen Hartveit og Solvor Marie Folkestad har fått med omtrent 90 prosent av melkebønder i Telemark i opprør mot TINEs tvangsinnføring av Bovaer. Foto: Privat

Brune kartonger kutter mye

Regnestykket tar utgangspunkt i at TINE årlig bruker rundt 700 millioner kartonger til melk og andre meieriprodukter. Ved å fjerne plastkorken og gå over til enklere, ubleket kartong, peker Hartveit på følgende effekt:

Om lag 1050 tonn plast spart per år, basert på rundt 1,5 gram plast per kork. Det gir i størrelsesorden 2600 tonn CO₂ spart bare på plasten.

Tallene er beregnet med konservative forutsetninger for både kartonger og Bovaer, og bygger på offentlige utslippstall, NORSUS-rapporter og klimaavtalen mellom staten og jordbruket.

I tillegg anslår Hartveit at ubleket, enklere kartong reduserer energi- og kjemikaliebruk med 15–20 prosent, noe som gir ytterligere 4000–5000 tonn CO₂ spart per år.

Totalt gir dette 60.000–80.000 tonn CO₂ spart over ti år.

– Dette er hundre prosent menneskeskapte og trygge kutt – ingen risiko for dyr, jord eller folk. Bare smartere ressursbruk og sunt bondevett, opplyser Hartveit.

I tillegg ligger det et betydelig økonomisk element i forslaget. Med mindre plast, enklere design og billigere emballasje anslås det at TINE kan spare flere titalls millioner kroner årlig.

– Det er et tiltak som kutter både utslipp og kostnader. Det er vanskelig å se hva som egentlig taler imot det, ut over vaner og design, opplyser Hartveit.

Oppblåst regnestykke?

Til sammenligning har hun regnet på effekten av Bovaer, tilsetningsstoffet som skal redusere metanutslipp fra drøvtyggere, og som regjeringen og TINE trekker frem som et viktig klimatiltak i landbruket.

Med følgende forutsetninger: om lag 200.000 melkekyr i Norge, rundt 3 tonn CO₂-ekvivalenter i metanutslipp per ku per år, 12,5 prosent reduksjon i metanutslipp i perioden kua får Bovaer og realistisk bruk 80 dager i året, ender regnestykket på et samlet kutt rundt 16.000 tonn CO₂-ekvivalenter i året.

– Dette vil si at utslipp fra melkekua ved å gå over til økologisk kartong uten kork, vil gi betydelige og tryggere klimakutt, i samme størrelsesorden som Bovaer-satsingen, uten å røre hverken fôret eller kyrne, sier Hartveit.

Hun mener at tallene som har ligget til grunn for Bovaer-satsingen i Norge, er for optimistiske.

– En av grunnene til at ingen har tatt tak i slike lavterskelkutt, er nok at tallene som ligger til grunn for innføringen av Bovaer i Norge, er kraftig blåst opp, slik vi har regnet på det, opplyser hun.

Salget av Bovaer-fri melk har eksplodert – TINE med innrømmelse

Motstand mot Bovaer – støtte til kartongkutt

Hartveit opplever at skepsisen overfor Bovaer er betydelig både blant bønder og forbrukere.

– Jeg opplever stor motstand mot Bovaer hos både bønder og forbrukere. Folk er enige om at kua ikke er et klimaproblem, sier hun til Document.

Derfor mener hun at det er langt mer logisk å starte med tiltak som verken griper inn i dyrevelferden eller skaper uro rundt melken.

– Det er de menneskeskapte utslippene som må kuttes. Ikke kuas finjusterte økosystem som naturen selv har kommet frem til, opplyser Hartveit.

To kollegaer, melkebøndene Hege Hegnastykket og Solvor Folkestad, stiller seg bak forslaget.

– Jeg er ganske sikker på at både bønder og forbrukere vil ofre både kork og fargerikt design for å slippe Bovaer, opplyser Hartveit.

Forslaget er sendt til både TINE og Norges Bondelag.

– Jeg sendte inn forslaget til TINE og Bondelaget for cirka tre uker siden. TINE har jeg ikke fått noe svar fra, men Bondelaget takket for innspill, men sier dette må være TINEs vurdering, opplyser Hartveit.

Blant bønder hun har møtt, har responsen vært en helt annen.

– Ellers har det vært positiv respons når jeg har luftet det i møter. Folk er enige om at et bytte til en økologisk utgave uten kork og fargerikt design både er trygt og et hundre prosent menneskeskapt kutt, opplyser hun.

FrP vil stanse all videre bruk av metanhemmere

Fra klimakork til klimakutt

For Hartveit handler saken om mer enn kartong: Det handler om retningen i klimapolitikken for landbruket.

Hun peker på hvordan plastkorken ble innført av hensyn til konkurransen med Q-meieriene.

– Korken hadde en kostnad på 10 øre pr. liter melk for cirka ti år siden. TINE innførte den for ikke å tape salg mot Q-meieriene og deres skrukork. Men nå er vi i en helt annen situasjon, hvor dyre- og folkehelse må komme før design, opplyser Hartveit.

Hun mener at et skifte til brune kartonger uten kork er et konkret grep både bønder og forbrukere kan enes om – og som samtidig vil ta brodden av presset for å ta i bruk Bovaer i stor skala.

– Så kjære TINE og Bondelaget. Jeg er mer enn villig til å gjøre dette kuttet. Da får de vise om de faktisk vil ha trygge utslippskutt eller om det bare handler om dyre prestisjeprosjekter, opplyser melkebonde Ellen Hartveit.

– Ifølge MetanHUB og Animalia er det snakk om å få kuttet 700.000 tonn CO2 totalt sett. Det er vel et langt større prosjekt?

– Det høres urealistisk ut og bygger på oppblåste tall. Nå er Bovaer satt på pause i Norge, og det er vel vanskelig å kutte når det ikke en gang er i bruk. Skal vi drive klimakutt i Norge, må det være på norske ressurser, godt grovfôr og god dyrevelferd. Ikke med kjemiske eksperimenter, sier Hartveit.

Slår alarm: Ber politikerne dra i nød­bremsen etter flere Bovaer-dødsfall

Document har vært i kontakt med TINE for kommentar, og vil følge opp med egen sak når de svarer.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.