Staten brukte 12,7 milliarder kroner på eksterne konsulenter i 2024. Dette kommer fram i et svar fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet til Stortinget.

Tallene viser at bruken holder seg på et skyhøyt nivå, til tross for at statlige virksomheter siden 2022 har hatt klar instruks om å kutte i konsulentbruken.

Statens vegvesen troner på toppen av listen, med 2,3 milliarder kroner i utgifter. Deretter følger Forsvarsdepartementet (1,2 milliarder) og Arbeids- og velferdsetaten (Nav) med 1 milliard. Politiet og Skatteetaten brukte også over en halv milliard kroner hver på ekstern hjelp.

Den samlede forsvarssektoren brukte hele 2,6 milliarder kroner på konsulenter.

Løper fra ansvaret

Kritikere mener den utstrakte bruken beviser et strukturelt problem i den offentlige forvaltningen. Professor emeritus i økonomi Kalle Moene mener staten taper på dette, og peker på to grunner til at champagne-sosialistene tyr til konsulenter.

Den første grunnen er at det er vanskelig for offentlig sektor å holde på kompetente ansatte når de kan få høyere lønn andre steder. Den andre grunnen er at konsulenter ofte hyres inn for å ta upopulære beslutninger.

– Det er spredning av ansvar. Man kan si: «Ikke skyld på bare oss. Vi har også konsultert et anerkjent byrå», sier Moene til Klassekampen.

Brudd på kuttdirektivet

Til tross for instruksene om kutt har enkelte av de største virksomhetene i landet økt sin konsulentbruk fra 2023 til 2024. Nav har økt med 13,5 prosent, og Forsvaret har økt med 16,7 prosent.

Politiets Fellesforbund har tidligere pekt på at politiet har store utfordringer med å håndtere stadig grovere kriminalitet og nye hybride trusler. Likevel er det konsulenter, og ikke fast ansatte politifolk, som prioriteres i budsjettene.

Advokaten

Daglig leder i konsulentselskapet Capto, Gjermund Lanestedt, som selv er tidligere statsansatt byråkrat, forsvarer pengebruken.

– Når Forsvaret setter i gang enorme investeringer på grunn av situasjonen i verden, er det ikke rart at konsulentbruken øker, sier han til avisen.

Lanestedt slår fast at hvis alle konsulentavtalene i staten sies opp, vil utviklingsarbeidet og nye prosjekter stanse.

– Drifta ville ikke stanset. Trikkene ville fortsatt gått, men nesten alt utviklingsarbeid og nye prosjekter ville stanset.