Den norske medieeliten, anført av NRK og VG, har funnet sin nye martyr. Saken om Hanne Bredal Engan, kvinnen som ble arrestert av amerikansk immigrasjonspoliti (ICE) for å ha oppholdt seg ulovlig i USA, har i flere dager dominert nyhetsbildet.

Dette er ikke en nyhetssak om lov og orden; det er en åpenbar agenda, der mediene kynisk utnytter en kvinnes helse for å angripe Donald Trumps innvandringspolitikk.

Den nye moralen

Hanne Bredal Engan oppholdt seg ulovlig i USA. Dette er et klart lovbrudd. Likevel skaper NRK og VG et massivt sympati-tog der arrestasjonen – utført av ICE – fremstilles som en grusom, utenidsside handling, og ikke som en konsekvens av at hun brøt loven og erkjente at visumet hennes var utgått. (Utenidsside = handling eller rettslig skritt som gjøres etter fristens utløp, red.anm.)

Medienes kynisme nådde et lavmål da hennes diabetes type 1 ble trukket inn som et sentralt argument for at hun burde få unntak. Alvorlig sykdom er selvsagt tragisk, men det er kynisk å bruke dette som et moralsk skjold mot amerikansk lov.

Den store kontrasten er åpenbar: Hver uke blir norske borgere arrestert og deportert fra land verden rundt for alt fra promillekjøring til ulovlig opphold. UD håndterer årlig hundrevis av slike saker. Ingen av dem får korrespondent Anders Tvegård sendt over halve kloden for å rapportere. Ingen av dem får toppsak-dekning med bilder av fortvilte ektemenn utenfor fengselet.

NRK ønsker ikke å rapportere om lovbrudd; de ønsker å angripe Donald Trumps «zero tolerance»-politikk.

Den glemte statistikken

Hvorfor dette massive fokuset på én norsk overstayer? Fordi NRK ønsker å skape et bilde av at USA er i ferd med å bli et umenneskelig fascistdiktatur. Det er derfor advokat Saman Nasseri får spre usannheter i beste sendetid:

– Dette er utan sidestykke og ikkje noko vi har sett tidlegare, hevdet advokaten om arrestasjonen.

Dette er en ren løgn. ICE arresterer tusenvis av personer i slike situasjoner hvert år. Sannheten er at NRK og VG ikke er interessert i å rapportere om de hundretusener av andre som deporteres fra USA hvert år. De er kun interessert i saken når de finner en hvit, norsk kvinne med diabetes som kan brukes til å illustrere deres politiske agenda.

Mediene har tapt sin nøytralitet. Deres sympati er selektiv, kynisk og politisk motivert.