Hans Rustad 
De 28 punktene til Trump tilbyr Ukraina sikkerhetsgarantier. Det som svir, er at ukrainerne må trekke seg tilbake i Donetsk. Territoriet skal bli en nøytral, demilitarisert buffersone hvor russerne ikke kan ha militært nærvær. Men det vil bli anerkjent som russisk territorium. Dette sitter langt inne for Kyiv. Det samme vil punktet om at alle handlinger begått i krigen, vil bli nullet ut. Det blir ikke noe rettsoppgjør.
Det er allerede nedsatt en domstol som skal prøve Putin og Russland. Dette har vært en kongstanke for EU. At bødlene i Butsja skulle straffes. Men spørsmålet er: til hvilken pris?
J.D. Vance skrev fredag at drømmen om at Ukraina kan vinne krigen, bare de får mer våpen og penger, er en illusjon.
Trump sa på pressekonferansen med Mamdani fredag at tapstallene i Ukraina er mye høyere enn det som er offisielt kjent. Han antyder at han kan komme til å gå ut med dem. Når «ekspertene» skriver at ukrainske frontsoldater er dem som vil protestere mot for store innrømmelser, er det en antagelse som trolig baserer seg på feil premisser.
Oppover i systemet er det motstand mot Trumps punkter.
Ukrainas FN-utsending sa i et møte i FNs sikkerhetsråd torsdag at landet ikke kommer til å anerkjenne landområder som i dag er okkupert av Russland, som russiske.
Men én ting er anerkjennelse de jure, noe annet er de facto anerkjennelse.
Det ser ut som om Ukraina går mot en deling av landet. Frontlinjen blir en de facto-grense, men ikke en de jure-grense. Ukraina kan få beholde det fikenbladet og leve i håpet om at de en gang kan vinne territoriene tilbake. Undere har skjedd før. Regimet i Moskva kan endre seg.
Trump legger opp til samhandel og utvikling, slik han gjør overalt hvor han setter foten.
EU bør tenke seg grundig om før de torpederer denne avtalen. Det kan få uoverskuelige konsekvenser for det transatlantiske forholdet. Spørsmålet er hvem Kyiv hører mest på: idealistene i EU eller realistene i Washington.
Hvis de lytter til Kaja Kallas og Donald Tusk, blir det neppe noen avtale:
EUs utenrikssjef Kaja Kallas sier fredag at EU kommer til å støtte en plan som fører til en rettferdig og varig fred. Hun understreker imidlertid at Ukraina og EU må involveres.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) slutter seg til Kallas’ budskap og sier at det er urimelig at Ukraina skal gi fra seg områder.
– En våpenhvile må ta utgangspunkt i situasjonen på bakken, og ikke uakseptable krav fra Russland. Fred må bygge på folkerett og respekt for Ukrainas territorielle integritet. Det er urimelig å kreve at Ukraina skal gi fra seg områder, sier Eide.
EU-president António Costa sier at saken skal diskuteres på G20-møtet denne helgen, der statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) deltar.
Tysklands utenriksminister Johann Wadephul mener utkastet «ikke er en ekte plan, men snarere en liste med temaer».
– Vi ønsker å sikre at Ukraina kan diskutere disse punktene fra et godt forhandlingsståsted, sier han.
«Eksperter» opptrer som aktører og tror at publikum ikke ser forskjell.
Ukraina kan umulig gå med på deler av denne planen, sier svenske Fredrik Wesslau, som er forsker ved Centrum för Östeuropastudier og har bakgrunn som EU-diplomat i Ukraina.
– Planen er dødfødt.
Han mener det er «ekstremt usannsynlig» at Ukraina og europeiske land kommer til å gå med på forslagene, som blant annet krever at Ukraina skal gi fra seg tre regioner til Russland.
Det er ikke Wesslaus barn som blir sendt til fronten. «Ekspertene» trenger heller ikke ta hensyn til om det finnes menneskelige og samfunnsmessige ressurser til å føre krigen over i det som vil være det femte året. De forholder seg kun til idealene om en rettferdig fred.
– Planen inneholder deler som i veldig stor grad aksepterer Russlands maksimalistiske krav. For eksempel er kravet om at Ukraina må trekke styrker ut av Donbas en liten felle. Det vil undergrave Ukrainas mulighet til å forsvare seg mot russiske angrep i fremtiden, sier Wesslau.
En annen felle fra ukrainsk synspunkt er å halvere størrelsen på landets forsvar og gå med på ikke å ta imot våpen fra Europa, påpeker den svenske diplomaten.
Trikset «ekspertene» og journalistene bruker, er å mistenkeliggjøre Trumps motiver.
At USA kommer med det Wesslau forstår som urealistiske fredsplaner, skyldes ifølge ham Trumps brennende ønske om å lykkes med å megle fred i Ukraina.
– Det ser ut til at USA forsøker å svekke Zelenskyj, i troen på at Zelenskyj da vil akseptere flere kompromisser. Det er viktig å se dette i bakgrunnen. Hvis amerikanerne var seriøse, skulle de allerede i første omgang konsultert Ukraina – ikke Russland, sier Wesslau.
Men Kyiv har spilt EU ut mot USA litt for mange ganger til at Trump-administrasjonen lar det skje enda en gang. Nå er det take it or leave it.
Han tror at slik Trump går fram for å få en slutt på krigen og normalisere forholdet til Russland, fører konflikten lenger bort fra en fredsløsning.
– Han har vist seg uvillig til å legge press på Russland gjennom sanksjoner og våpen til Ukraina. I Moskva ser de dette, og trekker den slutningen at det lønner seg å fortsette krigen. (NTB)
I bakgrunnen spøker Russia collusion, Hillarys plan for å fremstille Trump som russisk influenser, som CIA, FBI, justisdepartementet og Obama sluttet seg til. Konspirasjonen har gått dem i blodet, og de har tatt den med seg inn i krigen.
Det finnes ingen korrespondanse mellom virkelige hendelser og det skinnbarlige – de får ingen korreksjon. Derfor kan Putin fortsette terrorbombingen av Ukraina mens diplomatene og ekspertene prater.
Det vil bli skrevet kilometervis av kommentarer om 28-punktsplanen. Før man sier noe, bør man kjenne detaljene. Det er en omfattende plan som det er nedlagt mye arbeid i.
Dette er de 28 punktene i Trumps fredsplan for Ukraina:
President Donald Trumps administrasjon har lagt fram et utkast til en plan i 28 punkter for å få en slutt på krigen i Ukraina. Dette er en tilnærmet ordrett oversettelse av utkastet, slik det gjengis i internasjonale medier.
1. Ukrainas suverenitet skal bekreftes.
2. Det skal inngås en omfattende ikke-angrepspakt mellom Russland, Ukraina og Europa. Alle uklarheter fra de siste 30 årene vil bli ansett som avklart.
3. Det forventes at Russland avstår fra å invadere naboland og at NATO ikke utvides ytterligere.
4. Det skal holdes dialog mellom Russland og NATO, med USA som megler, for å løse alle sikkerhetsspørsmål og skape forutsetninger for avspenning for å sikre global sikkerhet og øke mulighetene for samarbeid og framtidig økonomisk utvikling.
5. Ukraina skal få pålitelige sikkerhetsgarantier.
6. Størrelsen på Ukrainas væpnede styrker skal begrenses til 600.000 soldater.
7. Ukraina skal grunnlovsfeste at landet ikke blir med i NATO, og NATO skal i sine vedtekter slå fast at landet heller ikke blir medlem i framtida.
8. NATO skal ikke utstasjonere styrker i Ukraina.
9. Europeiske kampfly skal stasjoneres i Polen.
10. USA garanterer:
* USA får kompensasjon for garantien.
* Dersom Ukraina invaderer Russland, vil landet miste garantien.
* Dersom Russland invaderer Ukraina, vil det føre til en koordinert militær respons, alle globale sanksjoner vil bli gjeninnført, og anerkjennelse av det nye territoriet og alle andre fordeler ved denne avtalen blir trukket tilbake.
* Dersom Ukraina uten grunn avfyrer en rakett mot Moskva eller St. Petersburg, vil sikkerhetsgarantien bli ansett som ugyldig.
11. Ukraina er kvalifisert for EU-medlemskap og vil få adgang til det europeiske markedet mens søknaden behandles.
12. En kraftfull global pakke med tiltak for å gjenreise Ukraina, som vil inkludere, men som ikke er begrenset til:
a) Opprettelse av et ukrainsk utviklingsfond for raskt å investere i voksende næringer, inkludert teknologi, datasentre og kunstig intelligens.
b) USA vil samarbeide med Ukraina om i fellesskap å gjenreise, utvikle, modernisere og drifte Ukrainas gassinfrastruktur, inkludert rørledninger og lagringsanlegg.
c) Felles innsats for å rehabilitere krigsrammede områder, slik at byer og andre boligområder kan gjenoppbygges og moderniseres.
d) Utvikling av infrastruktur.
e) Utvinning av mineraler og naturressurser.
f) Verdensbanken skal utvikle en egen finansieringspakke for å framskynde denne innsatsen.
13. Russland skal reintegreres i verdensøkonomien:
a) Opphevelse av sanksjoner skal diskuteres og avtales i etapper og fra sak til sak.
b) USA vil inngå en langsiktig avtale (med Russland) om økonomisk samarbeid for gjensidig utvikling innen energi, naturressurser, infrastruktur, kunstig intelligens, datasentre, utvinningsprosjekter for sjeldne jordmetaller i Arktis og andre gjensidig fordelaktige forretningsmuligheter.
c) Russland vil bli invitert med i G8 igjen.
14. Frosne midler vil bli brukt som følger:
100 milliarder dollar i frosne russiske eiendeler vil bli investert i USA-ledede tiltak for å gjenreise og investere i Ukraina. USA vil motta 50 prosent av overskuddet fra dette prosjektet. Europa vil også bidra med 100 milliarder dollar til gjenoppbygging i Ukraina. Gjenværende frosne europeiske midler skal frigjøres. De gjenværende frosne russiske midlene skal overføres til en amerikansk-russisk investeringsmekanisme som skal gjennomføre felles prosjekter innenfor spesifikke områder. Disse midlene har som mål å styrke forholdet og øke felles interesse for ikke å vende tilbake til konflikt.
15. Det vil bli opprettet en felles amerikansk-russisk arbeidsgruppe for sikkerhetsspørsmål som skal fremme og sikre at alle deler av denne avtalen blir overholdt.
16. Russland skal grunnlovsfeste sin ikke-angrepslinje overfor Europa og Ukraina.
17. USA og Russland skal forlenge gyldigheten av traktater om ikke-spredning og kontroll av atomvåpen, inkludert Start 1-avtalen.
18. Ukraina samtykker i å være en atomvåpenfri stat, i samsvar med traktaten om ikke-spredning av atomvåpen.
19. Atomkraftverket i Zaporizjzja skal settes i drift under tilsyn av IAEA, og strømmen som produseres, skal fordeles likt mellom Russland og Ukraina.
20. Begge land forplikter seg til å gjennomføre programmer i skoler og samfunnet for øvrig der det fremmes forståelse og toleranse for ulike kulturer og som har som mål å utrydde rasisme og fordommer:
a) Ukraina vil vedta EUs regler om religiøs toleranse og beskyttelse av språklige minoriteter.
b) Begge land skal bli enige om å avskaffe alle diskriminerende tiltak og garantere rettighetene til ukrainske og russiske medier samt utdanningssektoren.
c) All nazi-ideologi- og -aktivitet må avvises og forbys.
21. Territorier:
a) Krim-halvøya, Luhansk og Donetsk skal anerkjennes som de facto russiske områder, også av USA.
b) Frontene i Kherson og Zaporizjzja skal fryses, noe som vil innebære de facto anerkjennelse langs frontlinjen.
c) Russland vil gi fra seg andre territorier landet kontrollerer, utenfor disse fem regionene.
d) Ukrainske styrker vil trekke seg tilbake fra den delen av Donetsk som de for tiden kontrollerer. Området de forlater, vil bli ansett som en nøytral demilitarisert buffersone, internasjonalt anerkjent som russisk territorium. Russiske styrker får ikke gå inn i denne demilitariserte sonen.
22. Etter å ha blitt enige om framtidige territorielle ordninger, forplikter både Russland og Ukraina seg til ikke å endre disse ordningene ved hjelp av makt. Sikkerhetsgarantier vil ikke gjelde om denne forpliktelsen brytes.
23. Russland skal ikke hindre Ukraina i å bruke Dnipro-elva til kommersielle aktiviteter, og det skal inngås avtaler om fri transport av korn over Svartehavet.
24. Det skal opprettes en humanitær komité for å løse gjenværende spørsmål:
a) Alle fanger og døde skal utveksles på en «alle for alle»-basis.
b) Alle sivile fanger og gisler skal returneres, inkludert barn.
c) Det skal gjennomføres et program for familiegjenforening.
d) Det skal iverksettes tiltak for å lindre lidelsene til ofrene for konflikten.
25. Ukraina skal holde valg om 100 dager.
26. Alle parter som er involvert i konflikten, får fullt amnesti for sine handlinger under krigen og samtykker i at de ikke skal fremme noen krav eller klager i framtida.
27. Denne avtalen skal være juridisk bindende. Gjennomføringen vil bli overvåket av Fredsrådet, ledet av president Donald Trump. Ved brudd vil det bli ilagt sanksjoner.
28. Straks alle parter samtykker til denne planen, vil våpenhvilen tre i kraft umiddelbart etter at begge sider har trukket seg tilbake til avtalte punkter for å starte implementeringen av avtalen.
EU bør tenke seg grundig om før de torpederer denne avtalen. Det kan få uoverskuelige konsekvenser for det transatlantiske forholdet. Spørsmålet er hvem Kyiv hører mest på: idealistene i EU eller realistene i Washington?
