«Dette rotet må det ryddes opp i, og det må gis en fullstendig forklaring. Allmennheten fortjener å få vite hvorfor disse beslutningene ble tatt.»

Dette skriver The Telegraph om skandalen som enkelte kaller Chinagate. Britenes statsminister Keir Starmer er i hardt vær, igjen.

Labours forhold til Kina blir stadig mer forvirrende, som å gi opp kontrollen over Chagos, noe som åpenbassrt tjener kinesiske interesser, i alle fall på sikt.

Britenes Chagos-avtale vil koste ti ganger mer enn Starmer hevder

Sammenbruddet av en sak mot to påståtte spioner på grunn av regjeringens manglende vilje til å fremlegge bevis som beskriver Beijing som en trussel mot nasjonal sikkerhet, reiste alvorlige spørsmål om prosessen bak beslutningen og i hvilken grad sikkerheten ble satt i fare i håp om å fremme handelsforbindelsene, skriver The Telegraph.

Britenes utenriksminister Yvette Cooper var tydelig i går da hun fortalte BBC at Kina «utgjør en trussel mot Storbritannias nasjonale sikkerhet», og at hun hadde ønsket å se saken ført for retten. Hvis høytstående ministre er villig til å beskrive Kina som en trussel, synes det å være lite diplomatisk fordelaktig å holde tilbake potensielt avgjørende bevis.

Men nå er det kjent at Jonathan Powell, Sir Keir Starmers nasjonale sikkerhetsrådgiver, undertrykte publiseringen av en rapport om kinesisk spionasje etter at finansdepartementet uttrykte bekymring for at den kunne skade handels- og investeringsforbindelser.

Her må det ryddes opp, mener avisen. Vanlige briter har rett til å vite hvorfor disse beslutningene ble tatt, hvordan de ble tatt og hvem som var ansvarlig.

Downing Street hevder at det ville vært umulig å fremlegge bevis som motsatte seg den forrige regjeringens standpunkt om at Kina ikke var en trussel.

Men denne påstanden er blitt bestridt av ledende advokater, to kabinettsekretærer, tidligere sjefer for MI6 og CPS, samt tre tidligere Tory-kabinettsministre.

Parlamentet bør oppfylle sin konstitusjonelle plikt, holde den utøvende makten ansvarlig og hente Powell og de andre relevante beslutningstakerne foran parlamentsmedlemmene for å bli kryssforhørt. Å gjøre noe annet ville være å fraskrive seg ansvaret.

Mange briter later til å ha mistet troen på at de ledes av en regjering som tar ansvar, noe som vises på meningsmålingene.