To år har gått, og det er fortsatt vanskelig for oss jøder å fullt ut forstå grusomhetene Hamas utsatte oss for. Nedslaktning, drap, voldtekt og hus tilgriset av blod tok oss 85 år tilbake til Holocaust, da vi stod forsvarsløse i køen ved krematoriene. Vi hadde lovet oss selv at dette aldri mer skulle kunne skje. Så kom oktobermassakren og viste i alle sine grufulle detaljer at jøder fremdeles lett kan drepes, enda de besitter et av verdens beste militære forsvar. Smertene kjennes som om det hendte i dag. Nå får vi et glimt av håp om at Trumps gode relasjoner til noen land i Midtøsten kan sørge for at de 48 gislene som fortsatt sitter i Hamas-tunnelene, blir befridd. 28 av dem er allerede myrdet av terroristene, og 20 er sannsynligvis fortsatt i live, men tiden renner ut for oss alle.

Israels ministerium for diasporaen og kampen mot antisemittisme lanserte i går nettstedet «7. oktober-filer – organisert ondskap», som presenterer verden for originaldokumenter, kart og operative ordrer fra Hamas, og illustrerer hvordan en av de mest barbariske handlingene i menneskets historie ble planlagt og utført.

I forrige uke så vi hvordan en terrorist ved navn Jihad drepte jøder i Manchester under Yom Kippur-bønnen utenfor synagogen. Sannsynligvis har ofrene aldri vært i Israel og har ingenting med krigen i Gaza å gjøre. Men de ble myrdet – bare fordi de var jøder – av en jihadist som av sine foreldre (faren er lege!) var gitt navnet Jihad. Fra barndommen av var han øremerket til å ofre sitt liv for jihad. Det er han ikke alene om. En del går omkring i vestlige gater med navn som Jihad (hellig islamkriger), Shahid, Shahida (martyr) og flere slike navn som fanger dem i en dødelig islamistisk ideologi. Vi kan ikke se at noen i Vesten kaller sine barn for Hitler eller Himmler, men man er allikevel så politisk korrekt at ingen våger å si at islamistiske hatprat-navn burde ha vært forbudt hos oss. Folk som er indoktrinert til blindt hat der jihad og døden er viktigere enn livet, lever iblant oss rent fysisk, men deres mentalitet tilhører steder der mørke regimer hersker.

Endelig ble om lag 500 demonstranter arrestert i London i denne uken, etter at de frydet seg over at to jøder var myrdet og fire alvorlig skadd og skrek vilt i gatene: «Sieg Heil!». En tilsvarende spontan reaksjon så vi i Manchester rett etter terrorhandlingen. Ser man ikke at det ikke er noen forskjell mellom Hamas’ terrorister og disse voldelige demonstrantene annet enn tilgjengeligheten til våpen? Hvor mange jøder skal de få lov til å myrde her i Europa før det kan settes en stopper for denne politisk korrekte galskapen?

Når skal Vesten forstå at hordene som okkuperer gatene, er en del av islamistiske Det muslimske brorskap, som Qatar finansierer og fremmer? I Midtøsten vet man hvor farlig denne islamistiske ideologien er, og har forbudt den. Men i Vesten er vi ennå både naive og kunnskapsløse. Som for eksempel da en tidligere norsk utenriksminister uttalte at Det muslimske brorskap var en ok aktør, på tross av organisasjonens skremmende formålsparagraf.

Mens israelske gisler er fabget i Gaza av terrorister av verste slag, holdes Vesten som gisler av Hamas-tilhengere og deres venstrefascistiske venner. Angrep på kirker og synagoger, på jøder og kristne, enten det er i Israel eller i Sudan, er en del av kampen mot vår felles sivilisasjon, som jihadistene ønsker å utradere. Valget er vårt: Skal vi stå imot galskapen og si at nok er nok, eller skal vi stille oss opp langs veien til krematoriene, sammen med jødene.

Hele verden burde stått solidarisk med Israel i kampen mot Hamas, som hittil kun har brakt død og elendighet over både jøder og arabere.  Israels stadige forsøk på å skape fred med PLO og Hamas, har vært naive og kommer etter all sannsynlighet aldri til å lykkes. Klarer Trump å hjelpe Israel med å ødelegge Hamas’ militære kapasitet, blir det en ny mulighet for araberne i Gaza til å leve i fred og vennskapelighet med jødene. Et verden uten Hezb’allah, Hamas, PLO, Det muslimske brorskap og andre terrororganisasjoner er en verden med en bedre fremtid for oss alle. Så lenge det er terrorister som bestemmer dagsordenen, enten det er i Midtøsten, Storbritannia eller andre vestlige land, må vi stå i en daglig overlevelseskamp. Vi er alle i fare for å bli kampens ofre, ikke bare jødene.

Vi må først og fremst behandle hverandre med gjensidig respekt. Det handler om medmenneskelighet, som er et fremmedord for terroristene og deres støttespillere rundt om i verden over. Folket i Gaza og Israel fortjener å leve i trygghet og velstand, med håp om at barna deres skal få vokse opp med en fremtid lysere enn fortiden. Sann fred er en fred forankret i noen grunnleggende felles verdier, delt menneskelighet og troen på at alle i regionen kan leve side om side med respekt for hverandre. Dette er umulig så lenge folk er kontrollert av terrororganisasjoner og så lenge verdensopinion er ledet fra antisemittismens høyborg: FN.

Vil Vesten nå, mens verdens mektigste mann, USAs president, endelig tvinger virkeligheten på de irrasjonelle woke-miljøene, kunne innrømme nederlaget og si: Beklager, vi tok feil?

Trump kjemper jo ikke bare mot Hamas, men også mot Vesten, representert ved Storbritannia, Frankrike, Spania, Portugal, Canada, Australia, EU og andre som ønsker å isolere eller ødelegge Israel. I disse landene ser vi ingen reell kamp mot antisemittismen, men snarere en skremmende og ubegripelig passivitet. Er dette fordi mennesker har vanskelig for å innse at det trengs dramatiske endringer, eller skyldes det  Jantelovens iboende misunnelse mot Israel, i tillegg til en klype jødehat?

Også jødene i Vesten har problemer med å fatte at det er blitt farlig for oss å bli her, og at tiden kanskje er moden for at de må flykte til Israel før det er for sent. Fra 1933 til 1939 stod det FARE skrevet med store bokstaver på veggene. Allikevel var det få som valgte å berge livet, legge alt bak seg og dra. Det er menneskelig å holde fast ved det vi kjenner og er vant med. Jeg er redd for at Trumps støtte til Israel og jødene kan virke som en sovepute for oss vestlige jøder. Vestens forsøk på å isolere Israel fra menneskeheten gjør Israel tryggere for oss jøder. Tryggere enn alle andre steder i verden.

Løvhyttefesten, som i år begynner om kvelden 6. oktober, er symbolsk i den forstand at denne hellige dagen er den eneste hvor Bibelen befaler jødene å være glade. Det ville virkelig bli en stor glede dersom gislene ble befridd denne uken.

«Og du skal være glad på din høitid, du og din sønn og din datter og din tjener og din tjenestepike og levitten og den fremmede og den farløse og enken som bor i dine byer.»  5. Mosebok 16: 14

La oss be om at Trumps plan blir realisert nå, slik at familiene kan få sine kjære tilbake, de døde begraves og familiene omsider sørge over sine kjære.

Vi ønsker alle jødene en velsignet, hellig Sukkot-uke og ber om at gislene snart er hjemme hos sine kjære, langt fra Hamas’ morderiske klør.