Foto: @redo_el_khomsi_ via Instagram.

Den tyske kansler Friedrich Merz diagnostiserte uten omsvøp et sykt Tyskland i et nylig intervju: «Vi kan ikke lenger finansiere velferdsstaten slik den er i dag med de ressursene vi har til rådighet.» Situasjonen er den samme i Storbritannia og Frankrike, som i likhet med Tyskland stønner under en gigantisk og raskt voksende offentlig sektor som er under konstant press fra velgere som krever mer omsorg, flere offentlige tjenester, mer statlig betalt trygghet og kortere arbeidstid.

Politikerne er engstelige, de har ingen brukbare løsninger og føler seg trengt opp i et hjørne. Derfor får vi bare mer av det samme. En voksende offentlig sektor, mer formynderstat, mer sentralisering. Hele Europa – også Danmark – beveger seg mot en moderne versjon av DDR – men nå med mobiltelefoner og sosiale medier, der folkestyre betyr at det er folket som blir styrt. Vennlig, men bestemt

Den felles paneuropeiske holdningen til innvandring og integrering viser tydelig at det europeiske samfunnet er i ferd med å gå i oppløsning. Kvalitetsnivået på universitetene er på vei ned. Offentlig utdanning og forskning sakker akterut i forhold til USA og Kina. Forskere, ledere og entreprenører forlater den synkende EU-skuta. Den grønne voldtekten av de europeiske økonomiene lammer bedriftenes konkurranseevne på grunn av høye energipriser, til stor glede for Kina, som leverer spikrene til våre likkister i form av solceller og vindturbiner. Kineserne selv bygger fire kullkraftverk i månedwn for å sikre at de opprettholder sitt konkurransefortrinn over de grønne galningene i Europa gjennom billig og pålitelig energi.

Den europeiske innvandringspolitikken er en selvforskyldt katastrofe som har resultert i toleranse og aksept for den totalitære islamske ideologien, som nå setter sitt stadig sterkere avtrykk på Europas kultur og samfunn. Vi har latt mange millioner migranter fra islamske kultursamfunn slå seg ned seg i våre demokratiske rettsstater uten å forlange noe som helst til gjengjeld. Vi har ikke stilt krav om respekt for vår frihet og vårt folkesture, men latt migrantene forskanse seg i ideologiske parallellsamfunn, og det har ført til at migrantene og deres etterkommere nå hater oss enda mer enn tyranniene de kom fra. Hvis forbundskansler Merkel, til inspirasjon for oss alle, hadde innført en obligatorisk introduksjonseksamen for migranter i 2015, der en innføring i demokrati, rettsstat, likestilling og samfunnsånd var en forutsetning for å få oppholdstillatelse, ville vi ikke vært i den tapersituasjonen vi er i nå.

I Tyskland er demokratiets nederlag nesten totalt. Nyttårsaften 2015 gikk et stort antall mannlige migranter til angrep på forsvarsløse kvinner i Köln. Over 1000 anmeldelser om seksuelle overgrep ble innlevert til politiet, som sammen med et lojalt mediekorps feide den store sexskandalen under teppet. Sosiale medier fyrte opp under overgrepene, og presse og politikere måtte motvillig grave saken frem fra glemselen. Ingenting har imidlertid endret seg. Alle tyske partier minus AfD er nettopp blitt enige om at innvandring og integrering ikke skal være en del av den politiske slagmarken. AfDs politiske program er solid forankret i demokratiet og rettsstaten, men den tyske etterretningstjenesten har likevel stemplet partiet som grunnlovsstridig. Til forbundskansler Merz’ åpenlyse fryd har en domstol i Ludwigshafen forbudt AfDs ordførerkandidat Joachim Paul å stille som ordførerkandidat med den begrunnelsen at han går inn for remigrasjon, hvilket anses som grunnlovsstridig i Tyskland.

Situasjonen er ikke bedre i Storbritannia. I mer enn ti år mørkla myndigheter og politikere sexskandalen i Rotherham, der hundrevis av unge jenter ble gruppevoldtatt av pakistanske innvandrere. Nå er det straffbart å ytre seg kritisk om islam, og grensene står vidåpne for innvandrere fra islamske kultursamfunn. Frankrike har også havnet i den sorte gryte. Det finnes mer enn 700 islamske såkalte no-go-områder, der politiet ikke tør å vise seg uten følge av panserkolonner. I Danmark er vi også helt med på unotene. Det stilles ingen krav til innvandrere fra islamske kultursamfunn, som lever i sine egne avsondrede samfunn under moskeenes beskyttende halvmåne. Med koranloven har regjeringen nå velvillig gjort det straffbart å utsette den totalitære islamske ideologien for «utilbørlig» behandling.

Og dette er bare begynnelsen. Det har oppstått en forståelsens akse mellom velgerne, mediene, universitetsungdommen og islamske aktivistgrupper, og den fremskynder utviklingen mot en sentralisert formynderstat. Ungdommen solidariserer seg med den palestinske bevegelsen mot USA, Israel og jødene. Det er nettopp publisert en opinionsanalyse som påviser at på Københavns Universitet blir man sosialt utstøtt hvis man står politisk til høyre for Enhedslisten og SF. Det store flertallet av marxistiske kandidater som går ut av universitetet i de kommende årene, vil være de som dominerer den enorme offentlige sektoren de neste 50 årene. De støttes av mediene, som domineres av røde journalister. Enhedslisten er det største partiet på journalisthøyskolen. Velgerne har til fulle demonstrert at de er villige til å gi opp sin frihet for den statsbetalte tryggheten som de nye makthaverne mer enn gjerne gir.

Europa er i ferd med å gå i stå på grunn av sløve og reform­vegrende politikere, trygghets­fikserte velgere og et nysosialistisk makt­kompleks av medier og embetsverk knyttet til anti­semittiske interesse­grupper. Vi må glede oss over at det skjer frivillig.