FNs generalsekretær António Guterres har foreslått et kutt på 15 prosent i organisasjonens ordinære budsjett for 2026, noe som vil medføre tap av nærmere 2700 stillinger.

Som en direkte årsak pekes det fra NTB på at USA under president Donald Trump har holdt tilbake sine innbetalinger.

Uavhengig av om den amerikanske holdningen er den utløsende faktoren for krisen, retter situasjonen også søkelyset mot mer langvarige debatter om FNs økonomiske struktur og effektivitet.

Den umiddelbare årsaken til de foreslåtte kuttene er et betydelig likviditetsproblem. USA, som tradisjonelt har stått for 22 prosent av FNs kjernebudsjett, har ikke betalt sine bidrag etter at Donald Trump kom tilbake til Det hvite hus. Ved utgangen av januar var etterslepet på 1,5 milliarder dollar, ifølge FN. Dette skaper et økonomisk hull som tvinger frem drastiske tiltak.

Budsjettforslaget innebærer en reduksjon på rundt 500 millioner dollar og en nedbemanning på 19 prosent av de ansatte som lønnes over det regulære budsjettet. Guterres har uttalt at programmene for verdens minst utviklede land vil bli skjermet.

En bredere økonomisk kontekst

Selv om stoppen i amerikanske innbetalinger er den direkte foranledningen, belyser krisen også FNs økonomiske sårbarhet og avhengighet av sine største bidragsytere. Debatten om organisasjonens driftskostnader er ikke ny. I Guterres’ forslag ligger det blant annet en plan om å flytte minst 200 stillinger fra kostbare byer som Genève og New York til rimeligere lokasjoner som Nairobi.

Dette kan ses som et tegn på at FN selv anerkjenner behovet for å redusere sine faste utgifter.

Den nåværende situasjonen reiser flere prinsipielle spørsmål:

1. Finansiell avhengighet: Hvor robust er en organisasjon som er såpass avhengig av de politiske konjunkturene i én medlemsstat?
2. Kostnadsnivå: Er FNs nåværende driftsmodell, med hovedkvarterer i noen av verdens dyreste byer, bærekraftig på lang sikt?
3. Krav om reform: Den amerikanske administrasjonens holdning kan tolkes som et pressmiddel for å fremtvinge interne reformer og en mer effektiv ressursbruk, et krav som også er blitt fremmet tidligere.

Mens nyhetsdekningen naturlig nok fokuserer på den politiske konflikten med Trump-administrasjonen som den utløsende årsaken, åpner budsjettkuttene for en dypere analyse av FNs finansielle helse.

Krisen fungerer som en katalysator som tvinger frem en diskusjon om organisasjonens langsiktige økonomiske bærekraft, uavhengig av hvem som til enhver tid sitter i Det hvite hus.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.