Hva er best, sex eller en linse på Grand? Spørsmålet ville sannsynligvis blitt møtt med et snøft fra de fleste. Mannen fleiper, mannen er gal.

Og så ville de kjørt på med hån og triumf: Har vi ikke alle, helt siden kløen meldte seg forneden og puppene spratt ut som paddehatter på våre jevnaldrende frøkner, følt en desperat og galopperende trang til å ta på, slikke, suge, ja, rett og slett drukne i kroppssafter og besvime av lidderlighet?

Hvordan kan man i det hele tatt våge å plassere inntak av småkaker på linje med denne maksimale, ekstatiske urfryd: å gå hele veien med en naken dame! Eller mann, vil enkelte herrer legge til. Med full rett.

Linsenes tempel i en forgangen tid var baren på toppen av Grand Hotel, ifølge skribenten. Linsene på bildet er imidlertid laget av konditor Elin Vatnar Nilsen. (Foto: Krem.no.)

Ikke så fort, ville jeg sagt da. Ikke så fort. For det første har du neppe smakt en linse på Grand. For det andre, er egentlig sex så svinaktig godt? Tenk etter. Vi smasker og står i, og jammen lar makker oss gjøre de mest unevnelige ting. Hvordan tror du vi ser ut for en utenforstående mens vi holder på?

Vi ser ut som gale vesener med infantile tilbøyeligheter. Og det er akkurat hva vi er. Vi er forrykte og greier neppe et eneste stykke i den lille multiplikasjonstabellen engang. Vi er borte, ute, vekk.

Vi inntar uverdige stillinger, noen kan til og med se rumpa di. Verden er full av stygge rumper. Gud oppfant ikke underbuksen uten grunn.

I vår tilstand er vi ikke kvalifisert til å bedømme hva som er eller ikke er godt. Enkelte driver til og med på med å piske og klype hverandre og roper på mer. Hallo! Pisking er vondt. Klyping er vondt. VONDT!

Og selv om man verken slås eller klypes, blir man sår både her og der, men det kjenner man ikke før etterpå fordi kroppen lurer oss med endorfinene sine. Det er bedøvelse, det. Bedøvelse. Tannlege-hokus pokus.

Sex er hva mennesker gjør med hverandre når de er dopet. Vi vet ikke om sex er godt, vi er jo fulle! Dritings! Tungt medisinert. Av endorfiner og testosteron og østrogen og instinkter. Fylliken tror han er smart. Men han er jo ikke det. Bare hør på ham. Inngir den slappe diksjonen tillit?

En linse på Grand, derimot. Nybakt og skjør lå den i hånden, akkurat passe tung. Den søte duften av fersk, sandete skorpe. Vissheten om hva skorpen skjulte. Ah, du hemmelighetsfulle, kjølige klatt vaniljekrem! Hvor den ventet på deg!

Linsen måtte nytes sakte. Du var klar i hodet og helt til stede. Mennesker satt rundt deg. De snakket voksent og kultivert. Noen hadde damehatter. Noen hadde dress. Noen leste avisen. Noen røkte ute på altanen. Og solstrålene ga den dunkle og gåtefulle belysningen striper av lys og farge. Støvfnuggene danset. Mens du, ytterst ømt, løftet din jomfruelige linse til munnen … og den første biten, dette første himmelske møte med linsens smak, var mer et kyss enn et bitt.

Hvor bløtt skorpen sprakk, hvor blygt villig linsen blottet sin skjelvende, gulhvite plomme. Konsistensen perfekt – i det gylne skjæringspunktet mellom krem og tiramisù. Du så deg stjålent rundt, brydd over å måtte dele et så intimt øyeblikk med fremmede. Og likevel. Det var bare i en slik setting, blant fremmede på Grand, at linsen virkelig kom til sin rett.

Den neste biten var grådigere. Den fylte munnen og utløste smaksopplevelser du ikke ante eksisterte. Du var på vei inn i kakemonsens nirvana, intet mindre. Og enda var det kake igjen!

Man blir tjukk av linser. Sikkert. Man blir tjukk av alt som er godt. Så er det vel meningen at vi skal være tjukke, da. Mange innvandrere er tjukke med vilje.

Kanskje de vet noe. Uansett. Man fikk ikke Chlamydia av linser. Man slapp å plundre med kondomer i stummende mørke; er det denne veien tro? Linsen forlangte ingenting annet av deg enn at du fortærte den.

Professor kake inhalerer en Jordbær-galla-extraordinaire som bare har sekunder igjen å leve. Foto: Privat

Når du hadde børstet de siste smulene av underlagspapiret og latt dem smelte på tungen, da var velværen så veldig at du lente deg tilbake med lukkede øyne.

Visjonen vibrerte mildt på netthinnen: Du hadde sett meningen med livet.

Etterpå tok man heisen ned fra åttende, og vasset til knes ut i hverdagen. Men bar lyset med seg. Et sted der inne. Og når kvelden kom, eller kanskje før, kanskje med en gang, gikk man selvfølgelig ikke av veien for en ereksjon eller to.

Alt du måtte finne på å gjøre med naken dame (eller herre, vil noen innskyte) etter denne hyrdestund i vanilje, måtte likevel bli et antiklimaks. Du kunne pruste og stønne så mye du ville, sukke og rope, utbryte ditt «Jesus» gjennom sammenbitte tenner da sannhetens øyeblikk inntraff med hevet kårde. Jada. Det var endorfin-gøy, og du verden som det gikk.

Men linsene på Grand, det slo det aldri.

Ønsker du å lage like gode linser selv, eller annet nydelig bakverk, så besøk https://krem.no/hjem/linser/

* Etoile bar på toppen av Grand Hotel i Oslo, for dem som ikke er lokalkjent, var linsenes tempel. Baren er siden blitt omdøpt til Eight Rooftop Bar.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!