Det britiske innenriksdepartementet har kunngjort at flere politibiler med ansiktsgjenkjenning i sanntid skal brukes England for å lokalisere mistenkte forbrytere. Dette melder BBC og Sky News.

I henhold til planene skal 10 varebiler med ansiktsgjenkjenningsteknologi (LFR) brukes av syv politistyrker over hele England for å identifisere «seksualforbrytere eller personer som er ettersøkt for de mest alvorlige forbrytelsene», ifølge innenriksminister Yvette Cooper fra Labour.

Teknologien, som har blitt testet i London og Sør-Wales, vil være underlagt strenge regler, sa innenriksdepartementet, men menneskerettighetsgrupper har advart om at den er «farlig og diskriminerende».

Kameraer med ansikts-gjenkjenning blir brukt under Notting Hill-karneval

Sverige: Ansikts-gjenkjenning med kunstig intelligens i sanntid begynner snart

Ifølge Metropolitan Police har teknologien ført til 580 arrestasjoner i London for lovbrudd som voldtekt, kriminalitet i hjemmet og knivkriminalitet i løpet av 12 måneder.

Lindsey Chiswick, fra National Police Chiefs’ Council (NPCC), sier at utvidelsen «er en utmerket mulighet for politiarbeidet», og at den vil hjelpe politifolk med å finne mistenkte «raskt og nøyaktig».

Kampanjegruppen Big Brother Watch hevder imidlertid at den «betydelige utvidelsen av overvåkingsstaten» er «alarmerende».

Big Brother Watch har gått til sak mot politiets bruk av teknologien, sammen med Shaun Thompson, som feilaktig ble identifisert av et LFR-kamera.

Bølge av brutale ran fortsetter å feie over London

Britene har fått nok – setter opp borgervernsgruppe i Bournemouth

Rebecca Vincent, direktør for Big Brother Watch, sier at «Politiet har tolket fraværet av lovhjemmel for bruk av denne påtrengende teknologien som en blankofullmakt til å fortsette å rulle den ut uhindret, til tross for at en avgjørende rettslig prøving av saken pågår».

«Innenriksdepartementet må skrinlegge planene om å rulle ut ytterligere kapasitet for ansiktsgjenkjenning i sanntid inntil det er etablert robuste rettssikkerhetsgarantier».

Labour-medlemmet baronesse Chakrabarti uttaler til BBC at teknologien er «utrolig påtrengende» og at «noen vil si at dette er enda et skritt mot et totalt overvåkingssamfunn».

Baronesse Chakrabarti ønsket en høring om lovgivning som skal regulere bruken av teknologien velkommen, men sa at den så langt hadde blitt tatt i bruk «helt utenfor loven», og at politiet hadde laget sine egne regler.

Diana Johnson, statsråd for politiarbeid og kriminalitetsforebygging, avviser påstandene om en overvåkingsstat. Hun sier at skilting ville gjøre det klart for publikum når teknologien ble brukt, og at informasjonen bare ville bli oppbevart i den perioden den ble brukt.

Johnson uttaler til BBC at ansiktsgjenkjenning er «et kraftig verktøy for politiarbeid», og at det bare vil bli brukt på «en veldig avmålt, forholdsmessig måte» for å finne personer som er mistenkt for alvorlige lovbrudd.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe eboken her.