En nyfødt kalv får hjelp til å komme opp i Hurum 19. juli 2023. Foto: Terje Pedersen / NTB.

Bovaer (3-NOP) er en ny type fôr­tilsetning som brukes i moderne landbruk for å redusere metan­utslipp fra drøv­tyggere. Produktet er godkjent av europeiske og norske myndigheter som trygt og effektivt. Likevel har uavhengige forskere, som professor emeritus Jan Raa, uttrykt bekymring for utilsiktede konsekvenser av Bovaers effekt på mikrobiomet i vomma og videre helse­messige implikasjoner.

Men hvordan behandles viten­skapelig dissens i en tid der klima, politikk og industri fletter seg stadig tettere sammen?

Mikrobiomet som nøkkel til helse og atferd

Innen biologisk og medisinsk forskning har det de siste tiårene skjedd en dreining fra reduksjonistisk nærings­stoff-fokus til en helhetlig forståelse av samspillet mellom mat, mikrobiota og vert. Hos drøvtyggere, særlig kyr, har dette samspillet lenge vært utnyttet industrielt: Bakterier i vomma fermenterer cellulose til kort­kjedede fettsyrer som gir kua energi, og bakteriene selv blir en protein­kilde når de dør og fordøyes videre i fordøyelses­systemet. Hos mennesker er dette samspillet mindre dramatisk, men like fundamentalt.

Fiber og stivelse blir fermentert i tykktarmen til metabolitter som butyrat, acetat og propionat – som igjen regulerer immunitet, metabolisme, humør og kognisjon. Det er med andre ord ikke bare hva vi spiser, men hvilke mikro­organismer vi fôrer, og hva de produserer, som avgjør helse­effekten.

Hva er Bovaer, og hva gjør det?

Bovaer er det kommersielle navnet på 3-nitrooxy­propanol (3-NOP), utviklet av det multi­nasjonale kjemi­selskapet DSM. Stoffet hemmer enzymet metyl-koenzym M-reduktase (MCR), som brukes av metanogene arke­bakterier i vomma til å produsere metan som avfalls­stoff. Ved å hemme dette enzymet oppnås en reduksjon i metan­utslipp på opptil 30–50 % per dyr.

Men: Metan er ikke bare et avfalls­stoff, det er også en ventil for overskudds­hydrogen (H₂) i vomma. Når meta­nproduksjonen bremses, bygger hydrogen seg opp. Denne energien må kanaliseres videre, og mikrobiomet reprogrammeres slik at mer hydrogen går til dannelse av propionsyre.

Propionsyre, mikrobiell fermentering og mulig adferds­påvirkning

Professor Jan Raa har advart mot konsekvensene av økt propionsyre­produksjon i vomma, basert på observasjoner i både laks og pattedyr. Propionsyre er ikke i seg selv giftig, men kan ved høye konsentrasjoner eller langvarig eksponering påvirke metabolisme, appetitt, adferd og kognisjon.

I dyrestudier (og noen autisme­relaterte modeller) har propionsyre blitt koblet til økt nevro­inflammasjon, hyper­aktivitet og endret energi­metabolisme i hjernen. Raa mener derfor at økt systemisk eksponering for propionsyre hos drøvtyggere potensielt kan påvirke deres adferd, og han advarer også mot mulige effekter gjennom kjeden: melk, kjøtt og humane mikrobiomer.

Vitenskap, politikk og institusjonell konsensus

Produsenten DSM har stått for mye av dokumentasjonen bak Bovaers godkjenning. Både EFSA og norske myndigheter har basert seg på disse dataene og erklært stoffet som trygt, uten nevne­verdige mot­fore­stillinger. Dette til tross for at det er påvist metabolitter som 3-NOPA i melk og kjøtt, som i andre sammen­henger regnes som reaktive og potensielt toksiske.

Kritikken fra Raa og andre får liten gjennom­slags­kraft i en politisk kontekst der klima­tiltak i land­bruket prioriteres høyt. Samtidig ser man en voksende tendens til å mistenke­lig­gjøre dissens, fremfor å bruke den som verktøy i viten­skapelig utvikling. Dette bryter med grunn­leggende forsknings­etiske prinsipper.

Er mikrobiomet et offer for klima­politikk?

Økosystemene i vomma og tarmen er fininnstilte bioreaktorer som har utviklet seg over millioner av år. Ved å gripe inn i disse med syntetiske tilsetninger som Bovaer, uten langtids­evaluering av systemiske konsekvenser, risikerer man å skape nye ubalanser.

Videre er det verdt å merke seg at metan fra kyr inngår i det naturlige karbon­krets­løpet, og ikke bidrar til varig økning av atmosfærisk karbon slik fossil energi gjør. Likevel behandles det politisk som et likestilt klima­problem, og tiltak som Bovaer fremmes som løsning uten rom for kritisk etter­prøving.

Fra monolog til dialog

Ekte vitenskap tåler kritikk. Bovaer er ikke nødvendigvis farlig, men det er viten­skapelig og etisk uholdbart å hevde at det er «helt trygt» uten å ha gjennomført lang­siktige, uavhengige og økologisk helhetlige studier. Mikrobiomet, enten det er i kua eller mennesket, er for komplekst til å manipuleres uten konsekvenser.

Vi trenger derfor å gjenreise rommet for faglig uenighet, og minne om at føre-var-prinsippet er en del av det viten­skapelige etos – ikke en hindring, men en forsikring.

Referanser

1. Raa, J. (2024). Fakta om metanhemmeren Bovaer. janraa.no
2. EFSA Journal (2021). Safety and efficacy of 3-NOP as a feed additive.
3. Dehhagan et al. (2017). PURE study. The Lancet.
4. Hsiao et al. (2013). Modeling autism spectrum disorder using propionic acid. Molecular Psychiatry.
5. Wee, W. (2024). Podcast-intervju med Jan Raa. Wolfgang Wee Uncut.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe eboken her.