Arnt Jensvoll 
Det politiske dramaet mellom Trump og dypstaten er forflyttet til Brasil. Trump har gitt Lola ultimatum. Innen fredag må tiltalen mot Bolsonaro frafalles, hvis ikke vanker det 50 prosent toll. I Norge stiller NRKs Latin-Amerika-korrespondent Hilda Nyfløt seg på Lolas side: – Bolsonaro forsøkte seg, akkurat som Trump, på statskupp da han tapte. Begge fortjener å råtne i fengsel.
NRK gjør ingen avbikt, gir ikke plass til nyanser. Verden er sort-hvit. Men NRK har et problem: De kreftene som styrer Brasil tåler ikke dagens lys. Det er ikke Lola, men høyesterettsdommer Alexandre de Moraes som tror han kan utvide brasiliansk sensur til Florida. A bridge too far.
Moraes’ bakgrunn: – Et hypervoldelig kriminelt syndikat
Først litt historikk: Alexandre de Moraes overtok Teori Zavasckis plass i brasiliansk høyesterett, Supremo Tribunal Federal, i 2017. Allerede hans inntreden i høyesterett er forbundet med begivenheter som ikke nødvendigvis er tilfeldigheter.
Zavascki døde «beleilig» da privatflyet han var ombord i styrtet i januar 2017. Han ledet høyesteretts omfattende korrupsjonsefterforskning, «Operação Lava Jato», også kjent som «Operasjon bilvask», og døde bare noen dager før han skulle offentliggjøre en rekke hemmeligstemplede vidneforklaringer som kunne ha veltet flere medlemmer av regjeringen.
Zavasckis sønn Francisco skrev på sosiale medier i 2016 at faren hadde mottatt trusler og meldinger som at «hvis noe skjer med ham, vet vi hvorfor».
Moraes ble utnevnt av sin politisk allierte president Michel Temer, som han tidligere hadde sittet som justisminister for.
Moraes manglet dommererfaring. Hans juridiske karrière begrenset seg til å representere Primeiro Comando da Capital, et hypervoldelig kriminelt syndikat kjent for narkotikahandel, attentater og drift av enorme utpresningsnettverk fra innsiden av Brasils fengsler:
– De driver med narkotika, hvitvasking av penger og eliminerer rivaler med militær presisjon.
Operação Lava Jato avslørte korrupsjon dypt inne i Lulas Partido dos Trabalhadores (Arbeiderpartiet). Det oppfattes som åpenbart at utplasseringen av Moraes i høyesterett kort efter Zavasckis død var et strategisk trekk for å trenere efterforskningen av den korrupte Temer og hans medsammensvorne.
Jair Bolsonaro tapte valget i 2022 til Luiz Inácio Lula da Silva. Efter valget protesterte folket mot hva de oppfattet som åpenbar valgsvindel. Moraes slo «av nødvendighet» hardt ned på demonstrantene «for å beskytte demokratiske institusjoner mot ekstremisme». Av kritikere anklages han for å bruke sin makt til å kneble politiske motstandere.
Idag leder Moraes Inquiry No. 4781, i Brasil kjent som «Inquérito das Fake News», som ble stiftet i 2019 for å «bekjempe desinformasjon og beskytte demokratiske institusjoner», men som i realiteten er et redskap for politisk forfølgelse, sensur og undertrykkelse av politiske motstandere. Her sitter Moraes – som bare er en assosiert dommer, ikke høyesterettsjustitiarius – i praksis som efterforsker, aktor og dommer i alle rettsinstanser.
Moraes efterforsker for tiden rundt 5000 personer. Omtrent 500 har så langt fått fengselsstraffer fra ett til 17 år for «forsøk på statskupp», undergravning av «rettsstaten» og deltagelse i kriminelle organisasjoner. Blant de dømte er flere høyprofilerte Bolsonaro-allierte.
I 2022 og 2023 ville Moraes utvide sitt sensurregime til å omfavne hele verden. Han krevde at X fjernet «desinformasjon» relatert til Bolsonaro-tilhengere og påstander om valgfusk i 2022. Elon Musk nektet å efterkomme ordren og kalte Moraes en «tyrannisk diktator» som forsøker å undergrave ytringsfriheten globalt. Moraes svarte med å true Musks Starlink med dagbøter og å blokkere X i Brasil.
Moraes har med Fauci-aktig logikk gjort kritikk av seg selv likeverdig med angrep på demokratiet. For Fauci var angrep på ham det samme som angrep på videnskapen selv. Å stille spørsmål ved Moraes er å invitere til rettsforfølgelse av seg selv. Hans apparat består av en avdeling på 50 offiserer i det føderale politi. Han reiser med militærfly, suspenderer folkevalgte uten at det kan prøves rettslig, han «fører filer på alle» – og utenfor protokollen sies det at medlemmer av regjeringen innrømmer at de er «bekymret».
Krig mot Moraes i amerikansk rettssal
På amerikansk jord har tidligere føderal aktor Martin De Luca gått til krig mot Moraes. Målet er å avsløre og demontere sensurregimet som Brasils antagelig mektigste mann eksporterer.
Å saksøke en sittende utenlandsk høyesterettsdommer i en amerikansk domstol er en dristig handling. I februar 2025 saksøkte Rumble og Trump Media & Technology Group imidlertid Moraes for å krenke amerikansk ytringsfrihet med brasilianske sensurordrer mot innhold på amerikanske plattformer.
De Luca argumenterer for at de Moraes’ «ekstraterritoriale sensurordrer» bryter med First Amendment og ikke kan håndheves på amerikansk jord. Ordrene krevde fjerning av innhold som lå på amerikanske servere drevet av amerikanske selskaper og skrevet av en innbygger i Florida, den brasilianske dissidenten Allan dos Santos. Ordrene kom ikke gjennom diplomatiske kanaler, men direkte til Florida via e-post vedlagt trusler om dagbøter på rundt 10.000 dollar og nedstengning av plattformer.
Det var en bridge too far, et skritt for langt. Martin De Luca:
– Brasil prøver å omskrive regelen. Hvis innholdet ditt er synlig der, sier de at du er under brasiliansk jurisdiksjon. Det er slagmarken vi er beredt til å kjempe på. Moraes er efterforskeren, aktor, dommer – og han er ankedomstolen. Én mann, alle roller. Dette er ikke rettsstatsprinsippet.
Det er gjort flere forsøk på å forkynne Moraes tiltalen, men han har forholdt seg taus og nektet å ta den imot. Saksøkerne forbereder en begjæring om uteblivelsesdom. Det vil sette en ekstraordinær presedens om den lykkes: Selv utenlandske dommere ikke kan operere ustraffet på amerikansk konstitusjonelt territorium.
De Lucas søksmål har fanget president Trumps oppmerksomhet, og han forstår at Moraes bruker sin makt til å holde Lulas eneste utfordrer, Jair Bolsonaro, borte fra den politiske arena:
– Brasil behandler tidligere president Jair Bolsonaro forferdelig. (…) Brasils store folk vil ikke tolerere det de gjør. Jeg kommer til å følge nøye med på heksejakten på Bolsonaro, hans familie og tusenvis av hans støttespillere. Den eneste rettssaken som burde finne sted, må overlates til Brasils velgere:
Trumps bekymringer har rot i virkeligheten. Fredag for en uke siden ble Bolsonaro arrestert på Moraes’ ordre. Mandag hevdet samme Moraes at Bolsonaro brøt et forbud mot å uttale seg i sosiale medier da han holdt en tale som han ikke selv delte, men som ble delt av hans sønner og allierte – og raskt gikk viralt.
Moraes tolker det som om talen primært ble holdt for å deles på digitale plattformer. Dermed var den i Moraes logikk et brudd på Bolsonaros forbud mot å være sosialt aktiv.
Moraes beordret denne gang ikke arrestasjon av Bolsonaro, fordi han anså manglende overholdelse av de restriksjoner han er underlagt, som en «isolert uregelmessighet». Kanskje er han påvirket av mektige menns oppmerksomhet.
