Afrikanske migranter er ikke velkomne, sier Trump. Nei, vent: Det var Hellas som sa det

Hovedbildet, tatt i London, viser hva europeiske eliter og liberale medier tenker om Trump og halve Amerika.

Når Trump håndhever grensene, er det fascisme. Når Hellas gjør det samme, er det en «ekstraordinær krise» som norske medier ikke nevner med et ord.

Men nå begynner både narrativet og agendaen å slå sprekker. For hvor lenge kan de tie om realitetene i Europa, mens de fortsatt skriker opp om Trump?

– Trump går etter afrikanere, drømmer om et hvitt Amerika

Tenk dere overskriften i TV 2, VG, Dagbladet, Aftenposten eller Urix-sendingene fra Washington D.C. hvis Trump hadde sagt følgende på en pressekonferanse sammen med immigrasjons-tsar Tom Homan:

– Afrikanske migranter skal fengsles eller sendes hjem; det må bli slutt på å gjøre USA til et all-inclusive-hotell for unge nordafrikanske menn på jakt etter gratis velferd.

Pressen hadde mobilisert før du rakk å blunke eller si «godhetsposering». Medienes trykksverte ville aldri ha tørket, med overskrifter som: «Trump går kun etter afrikanere, drømmer om et hvitt Amerika». BlueSky ville kokt over av sinne.

NRK ville laget spesialsendinger med bekymrede korrespondenter fra Brooklyn til Berlin. Eivind Trædal, Norges mest irriterende mann, ville fått tusenvis av nye følgere for sine patetiske TikTok-monologer om Trumps rasisme.

Amnesty, Flyktninghjelpen og EU-kommisjonen ville sendt pressemeldinger om «rasistisk retorikk». Og over hele Europa ville plakatdamene marsjert med «Refugees Welcome!».

Men siden det ikke var Trump som sa det, men Thanos Plevris, Hellas’ nye innvandringsminister, er det stille som i graven.

I et intervju med Daily Mail sier Plevris det mange europeere har tenkt i årevis, men som få politikere har turt å si høyt, skriver Hanne Tolg på Document torsdag.

Hellas stenger for illegale miganter: Kom ikke hit, du blir enten sendt hjem eller i fengsel!

Plevris har turt å si det høyt – ja, det samme som mange av oss også har tenkt i årevis. Vi fordømmer ikke retorikken hans, og det gir et lite håp om at andre vil følge etter.

Men det han sier, er faktisk «verre» enn hva Trump kritiseres for. Plevris går nemlig spesifikt etter menn fra Nord-Afrika. Og likevel er mediene og migrantforkjemperne så tause at lyden av en fallende knappenål ville overdøve dem.

Ingen spesialrapporter fra NRK om fremmedfiendtlig høyrepopulisme i Europa. Ingen seks siders analyse fra TV 2 om Hellas’ demonisering av afrikanske migranter.

Er dere på ferie – Pletten, Græsvik, Restad og Løkke?

Ingen ekspertuttalelser fra de vanlige stemmene: Hilde Restad, Sofie Høgestøl og Eirik Løkke. Alle ville trolig vært raskt på plass med akutt moralsk analyse hvis grekernes budskap hadde kommet fra Trump.

Og heller ingen fordømmende kommentarer kringkastes fra de faste moralske fyrtårnene: Anders Magnus, Thomas Seltzer, Fredrik Græsvik, Christina Pletten og Tove Bjørgaas.

Deres taushet om det som nå skjer i Hellas, sier mer enn tusen ord. For det handler egentlig aldri om Trumps politikk. Det handler om Trump. Punktum.

Hvis Trump kurerte kreft, ville de marsjert for at kreft skulle få en ny sjanse.
Hvis Trump skapte fred i Midtøsten, ville de skrevet at krig binder oss sammen som samfunn.
Hvis Trump fjernet all barnefattigdom i USA, ville de sørget over tapet av det autentiske Americana, og hevdet at barn har godt av å vokse opp i motgang.
Hvis Trump ble kvitt samtlige illegale MS-13- og Tren de Aragua-gjengmedlemmer, ville de sagt at han har ødelagt tatoveringsindustrien i Amerika.
Hvis Trump hadde reddet regnskogen, ville de beskyldt ham for kolonial grønnvasking.
Hvis han personlig trakk tusen migranter i land fra en synkende båt, ville de kritisert redningsvestene.
Hvis han innførte gratis helsehjelp for alle, ville de skrevet kronikker om at det hele egentlig handler om hvit makt.
Hvis han bygget barnehager i Venezuela, ville Klassekampen sagt at han bare gjør det for å destabilisere sosialismen.

Alt Trump rører ved, blir avvist. Ikke fordi det er galt, men fordi det kan knyttes til ham.

Og tausheten avslører også noe vi egentlig har visst lenge: at ekspertene, kommentatorene, aktivistene og medienes moralske voktere aldri virkelig brydde seg om Amerika eller det amerikanske folket.

Ikke om sikkerheten. Ikke om økonomien. Ikke om barnefattigdom. Ikke om volden langs grensen.

Tror du Trump fant opp USAs grensekontroll? Det gjør visst norske medier også

Medienes narrativ slår sprekker, og stadig flere ser det.

Under utarbeidelsen av denne teksten har jeg ikke funnet én eneste norsk nyhetssak om den pågående krisen i Hellas. Den siste korte notisen om Hellas på NRK, er fra mars, og den siste om flyktninger i EU, ble publisert 1. juni.

Ikke én eneste tårevåt reportasje om en «enslig gutt fra Libya» som nå risikerer gresk betonggulv og fem års fengsel i Hellas’ Alcatraz.

Sa de betonggulv og fem års fengsel? Er det mulig?

Det ligner jo en fengselsscene hentet rett ut av de liberale medienes rapporter om den beryktede «Alligator Alcatraz»-leiren i Florida, som ble omtalt som et slags helvete på jord.

De uønskede inntrengerne blir nå stuet sammen i provisoriske leirer i tomme lagerbygninger, hvor de får minimale mat-rasjoner og sover på betonggulv, skriver Hanne Tolg.

Men dette skjer jo ikke i solskinnsstaten. Det skjer på europeisk jord, i et EU-land, og vi har sett videoer fra innsiden av migrantmottaket i Florida, som er et firestjerners hotell sammenlignet med leirene i Hellas.

Det tilsier at aktivistene i mediene har mer empati med hardbarkede kriminelle, illegale immigranter i USA enn med desperate migranter i Hellas, noe de selvsagt ikke har.

Så hvor langt er de villig til å gå med sin aktivisme?

Det vil tiden vise, men det vi er vitne til nå, er at medienes narrativ og agenda begynner å slå sprekker. Vi ser det hver eneste dag. Nå tier de om krisen i Hellas, men roper høyt hvis noe lignende skjer i USA under Trump.

Men det som skjer i Hellas, vil skje mer og mer i resten av Europa, og stadig flere ser det. Spørsmålet er hvor langt norske medier er villig til å gå for å underslå det.

Nettopp derfor har vårt arbeid i Document aldri vært viktigere.