En stillfaren gigant er borte. Den britiske dirigenten Roger Norrington var blant dem som innførte historisk informert fremføringspraksis, og selv om denne retningen er omdiskutert, fikk han både musikere og publikum med seg. Bortsett fra en håndfull kroniske kverulanter er det ingen som har noe vondt å si om ham som menneske eller musiker, og vi minnes ham med en temmelig original versjon av Beethovens tredje symfoni fra 2020. Innledningsvis forklarer han selv hvorfor han valgte den tolkningen han gjorde, og den lille talen fungerer som en oppsummering av hans eget virke. Vanligvis liker jeg ikke at musikere prater om konserten før den begynner, men i dette tilfellet er det helt på sin plass.