«Flå de rike» har lenge vært et velkjent slagord for sosialistiske politikere. Men dette er lettere sagt enn gjort, noe situasjonen i Storbritannia er er godt eksempel på.

Storbritannia prøver å skattlegge de superrike. Det har fått en trøblete start. Et tiltak var at britene, med finansminister Rachel Reeves i spissen, avskaffet et smutthull i skattesystemet som gjorde det mulig for velstående utlendinger (såkalt non-domiciles eller non-doms) å kun betale skatt på innenlandske inntekter.

Overskudd i utlandet ble ignorert, med mindre det ble tatt med inn i Storbritannia. Dette smutthullet ble avskaffet i april.

I stedet for å betale, trekker velstående expats seg ut – noe som reiser spørsmål om hvorvidt tiltaket i det hele tatt vil skaffe penger. Hittil ser det ut til at britenes skatteinntekter faktisk faller, siden så mange velstående flykter fra Storbritannia.

– Jeg er på vei ut, sier Bassim Haidar, en nigerianskfødt libanesisk forretningsmann til Wall Street Journal.

Haidar flyttet til Storbritannia i 2010. Hvis han hadde blitt boende, måtte han ha betalt mellom fem og syv ganger så mye i skatt.

Det kommer en tid da du ikke føler deg velkommen lenger, og da er det på tide å begynne å pakke og dra.

Storbritannia plages av høy statsgjeld og en infrastruktur som smuldrer opp. Labour håpet at nye skatter ville innbringe rundt 45 milliarder dollar innen 2030. Men de velstående blir ikke sittende for å vente på å bli flådd, og rømmer landet. Nå ser det ikke ut til at tiltaket i det hele tatt vil innbringe mer penger til den tomme britiske statskassen.

Det britiske eksperimentet har avslørt hvor vanskelig det er å skattlegge de rike. På venstresiden har skattlegging av høytlønte blitt et slagord som en løsning på inntektsforskjeller og skrantende sosiale sikkerhetsnett. Tilhengere av lav skatt sier at skatt på de rike virker mot sin hensikt og skremmer bort jobbskapere og storforbrukere.

Totalt har 74.000 non-doms rømt fra Labour-regjeringens desperate jakt på skatteinntekter.

I tillegg til det lammende skattenivået blir mange skremt av den skyhøye britiske arveskatten, som er hevet til hele 40 prosent.

Det er verst for briter som ikke kan rømme, som britiske bønder, med alle deres verdier festet til jorda de eier, som nå også opplever skatteøkninger i form av en arveavgift som vil gjøre det umulig for mange å beholde gårdene innad i familien.

Reeves’ arveavgiftsraid rammer britiske bønder hardere enn skattesnytere

I New York har Demoratenes islamistiske, jødehatende og kommunistiske kandidat Zohran Mamdani i New York foreslått en «millionærskatt» på New York-borgere som tjener mer enn én million dollar i året, noe som har fått rike newyorkere til å si at de vil flytte til jurisdiksjoner med lavere skatt, som Florida eller Texas.

Washington Post og New York Times advarer mot Mamdani, i Norge hylles han som et stjerne­skudd

I Norge har vi i mange år opplevd et evigvarende mas fra venstresiden om å øke skattene for de velstående. Resultatet er at rike nordmenn flykter til Sveits, og at norske bedriftseiere selger sine eiendeler til utlendinger som lever under andre skatteregimer.

Selv Sverige har avskaffet formuesskatten, som er en dobbel beskatning, akkurat som arveavgiften.

En av utfordringene med å beskatte de superrike, er at de er svært mobile. De eier gjerne hus rundt om i verden, disponerer private jetfly og en hærskare av rådgivere som raskt kan ordne visum og byråkratisk papirarbeid.

Dubai, Italia og Monaco ruller ut den røde løperen og tilbyr ingen beskatning eller strukturer som ligner på Storbritannias (eller Norges) skattemodeller.

Det later til at Labour-regjeringen overvurderte hvor høyt såkalte expats elsket London.

– Regjeringen var kanskje for sikker på at de internasjonale rikfolkene elsket London så høyt at de ikke ville reise, sier Charlie Sosna, partner i advokatfirmaet Mishcon de Reyas avdeling for private formuer.

Men London er ikke som det en gang var, og hvite briter er allerede i mindretall i hovedstaden, som også er hardt rammet av stigende priser (som neppe plager de superrike) og en eksplosiv økning i kriminalitet.

Også velstående briter har forsøkt å unnslippe Storbritannias høye skattesatser i flere tiår. På 1970-tallet flyttet Rolling Stones til Frankrike for å unngå skatt, mens David Bowie dro til Sveits.

Den styrtrike skipsrederen John Fredriksen rømte fra norsk skattetyranni allerede i 1978. Nå har han også rømt fra Storbritannia.

Verdens rikeste nordmann, John Fredriksen, har forlatt Stor­britannia

Skattefordelene for såkalte non-doms stammer fra 1799, da landets første inntektsskatt ble innført for å finansiere krigen mot Napoleon.

Kun inntekt opptjent i Storbritannia var skattepliktig, slik at investeringer i imperiets kolonier unngikk beskatning. Det var også fordelaktig for utlendinger som ikke forventet å bo i Storbritannia permanent, og beholdt sitt opprinnelige statsborgerskap.

Britiske myndigheter visste at noen rike innbyggere ville flytte på grunn av skatteendringene, men Storbritannias uavhengige budsjettovervåkningsorgan, Office for Budget Responsibility, anslo at dette ville føre til at rundt 12 prosent av non-doms ville flytte.

Men nå advarer de om at utflyttingen kan bli høyere, og sier at «økende avhengighet av denne lille og mobile gruppen av skattebetalere representerer derfor en finanspolitisk risiko».

Flukten merkes allerede i luksusmarkedet. Rådyre boliger har opplevd en prisnedgang på hele 37 prosent i årets første kvartal, noe som fjerner verdien av boligene til de superrike som fortsatt blir boende i f.eks. London.

Siden også rike briter flykter fra skatteregimet i stor skala, blir skattepresset overført til dem i middelklassen som ikke har de samme mulighetene.

Akkurat det samme skjer her i Norge. Da Røkke flyttet fra Asker, mistet kommunen og staten rundt 200 millioner kroner i skatteinntekter. Røkke betalte personlig 175 millioner kroner i skatt allerede i 2020, i tillegg til skatten fra selskapene han eier.

Mens de superrike tar med seg skattene sine og rømmer, er grensene åpne for migranter som i bunn og grunn kun bidrar til enorme kostnader over statsbudsjettet, som finansieres av de gjenværende skattebetalerne.

Slik styres den nasjonale økonomien av sosialdemokrater, både i Storbritannia og i Norge.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp e-boken her.