Frem til 1980 var vestlige samfunn i stor grad styrt av eldre menn med arbeidserfaring, livserfaring og oppdragelse til nøktern livsstil i nøkterne industrisamfunn. Resultatet av dette var forutsigelige, stabile, homogene, veldrevne og stadig rikere samfunn – fordi erfarne vokse fra rød eller blå side satt ved roret og bygde stein på stein i et tålmodig løp for å gjøre samfunnet bedre for egne borgere. Dette «gubbeveldet» førte naturligvis til at kvinner og unge mennesker krevde sin plass på maktens tinder, og det skal de ha: Nå er ikke hverdagen kjedelig lenger.

Her i 2025 er ikke vestlige land styrt av hvite, eldre menn med nøkternhet og livserfaring lenger. Tvert om er hvite, eldre menn ren gift for styring og stell, og et mål for betydelig angrep og mobbing fordi de er både rasistiske, patriarkalske, stivnet, bakpå og helt uegnet til å dra samfunnet inn i fremtiden. Det må det kvinnfolk, unge mennesker og innvandrere til. Og jo flere kvinner, ungdom og innvandrere, desto bedre samfunn og fremtid! Hvordan synes du selv dette går? Studer resultatene og sammenlign.

Styringsevne handler om modenhet, ikke alder og kjønn

Evne til styre og stell har faktisk ikke noe med alder, kjønn eller hudfarge å gjøre, slik venstresiden forsøker å redusere politikken til. Det har noe med realitetforståelse, ansvarlighet, forsiktighet og økonomisk innsikt å gjøre. Du finner 18-årige innvandererjenter fulle av det, og 65 år gamle hvite menn fullstendig uten det.

Dessverre er ikke politiske partier lenger et sted som fremmer egnethet gjennom forsiktighet, ansvarlighet, selvoppofrelse for riket og økonomisk innsikt, under nøkterne, gamle menn sitt blikk. Det eneste som teller i Høyre og Arbeiderpartiet i 2025 er lojalitet til partiets ledelse – og yngre mennesker er mye lettere å dressere enn gamle grinebitere med erfaring. Dette er årsaken til at nesten en av fire AP kandidater er 30 år eller yngre, og grunnen til at «generasjon Z får makt»: De er på dressurkurs, og blir testet for lojalitet daglig. Den flinkeste bisken får premie.

Generasjon A til Z har alltid ønsket seg makt – helt fra tidenes morgen. Mennesker under 30 har alltid følt seg mer kompetente til å styre stamme og samfunn enn «eldrerådet» og nøysomme, gamle gubber som er ferdige med å tabbe seg ut på store visjoner, hårete mål, livsprosjekter og karrierejag.

Før fikk ikke «ungdommen» denne makten, nettopp fordi unge mennesker har store visjoner, hårete mål, livsprosjekter og karrierejag – uten minste fnugg av livserfaring som hindrer dem i å resirkulere stupide tabber. De måtte pent vente på tur til de var modne. Det slipper de nå, og resultatene lar ikke vente på seg.

Europa kastet ut i en endeløs endringskarusell

Målet med dagens europeiske politikk er ikke å stabilisere, sikre, bevare og skape forutsigelighet. Målet er å endre alt, konstant, uten mål eller endestasjon. Arbeiderpartiet sier selv at deres mål er å endre Norge gjennom en politikk som kombinerer satsing på fornybar energi, grønn omstilling, en sterk velferdsstat, og et omstillingsdyktig arbeidsliv. Det er utelukkende basert på visjoner, håp og optimisme, men de kaller det «trygg økonomisk styring»

De sier aldri når det er nok endring, og definitivt ikke hva som kan gå galt når endring for endringens skyld har blitt selve målet for politikken. For både Arbeiderpartiet og Høyre har en felles virkelighetsforståelse: All endring er bra, og ingenting kan gå galt. Derfor er det bare å endre i vei, så fort som mulig for å møte «urolige tider».

Folk med et snev av logikk i hodet ser umiddelbart feilen: I urolige tider er det viktigere enn noensinne å stabilere, roe ned, skape forutsigelighet og være forsiktig: Når det blåser opp på havet er ikke det tiden for å skru av stabilisatorene og øke farten. Det er tiden for å skru på stabilisatorer og senke farten, mens man forsikrer alle, at mens alt annet er det glade kaos, står kapteinen ved roret og har full kontroll til man når smulere farvann. Norske politikere gjør det stikk motsatte og velgerne elsker det.

Samfunneksperimenter i kø mot ukjente mål

Det er ikke verden utenfor som skaper «urolige tider», for verden har alltid vært urolig.  Det er norske politikere selv som skaper urolige tider gjennom å aldri se kriser komme før de slår til for fullt, samt sine utallige endringsprosjekter, eksperimenter, omstillinger, reformer og «løft»:  Innen 2050 skal Norge få

• Nytt samferdelselssystem på batterikjøretøy
• Nytt energisystem som er «avkarbonisert»
• Nytt økonomisk system basert på WEFs «sirkulærøkonomi»
• Nytt næringsliv basert på EUs taksonomi hvor CO2 kutt vekter likt med regnskapstall
• Ny eksportindustri basert på grønn og blå hydrogen
• Nytt skattesystem basert på CO2-avgifter og klimamål

Ingen av disse samfunnseksperimentene er basert suksessempiri eller vellykkede resultater. Alle endringer er rent teoretiske, men heldigvis kan ingenting gå galt. Og alt dette kommer i tillegg til de løpende samfunnseksperimentene, så som

• Masseinnvandring fra MENA-land uten tallbegresning
• Norge skal bli flerkulturellt basert på trylleordet «integrering»
• Staten og offentlig sektor skal vokse ytterligere
• Skatter og avgifter skal økes ytterligere
• EU og WHO skal få enda mer overnasjonal makt
• Overtroen islam skal gjøres til en etnisitet og folkegruppe
• Rettsvesenet skal i større grad beskytte mot hatefulle ytringer
• Sensur skal innføres mot det myndighetene mener er «desinformasjon»
• Oljesektoren skal avvikles for å redde kloden.
• Militæret skal oppgraderes betydelig
• Iskalde Norge skal bli en sykkelnasjon

Som du ser: Det er urolige tider, og spennende tider fremover, for ingen av disse endringisprosjektene har noen uttalt målsetting eller stoppested, og langt mindre noen økonomisk begrensing. Og selvfølgelig haster alt sammen noe så inni gampen, så ingen får tid til å stille det åpenbare spørsmålet:

«Hvem blir stilt til ansvar hvis noe av dette feiler, og det skader Norge og nordmenn i stedet for å skape en fantastisk fremtid som lovet?»  For endringspolitikere anser seg selv om ufeilbarlige og kan ikke gjøre tabber. Det sier valgflesket – og de 30 år gamle overmodige friskusene som har tatt over.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!