Kravene til hvor mye stråling kjernekraft i USA kan slippe ut, begrenser veksten. Dette vil president Donald Trump gjøre noe med.

U.S. Nuclear Regulatory Commission (NRC) lenge erklært følgende strenge regler for stråling fra kjernekraftverk: «Så lavt som det med rimelighet er mulig å oppnå».

Dette baserer seg på en antakelse om at det ikke finnes noe trygt nivå for eksponering for stråling, skriver Wall Street Journal økonomiske sjefkommentator Greg Ip.

Denne antakelsen, «lineær nullterskel» eller LNT, er ikke solid vitenskapelig underbygget. Det er ingen enighet om at stråling ved ekstremt lave nivåer er skadelig.

Etter at NRC innførte sine nye og strenge retningslinjer i 1975, har utbyggingen av kjernekraft i USA nesten helt stanset opp.

Ett eksempel: Grand Central Station kunne ikke oppfylle NRCs strålingsstandarder. Selv naturlig stråling fra omgivelsene kan overgå kravene som NRC stiller. Energiminister Chris Wright sa i et intervju i mai:

– Hvis du setter tersklene så vanvittig lavt, er det ikke til fordel for sikkerheten, du stopper bare byggingen.

Nå vil Trump og hans regjering gjøre noe med problemet.

Trump-administrasjonen utstedte i mai en ordre om en omfattende gjennomgang og revisjon av NRCs regler og retningslinjer, inkludert «lineær terskelfrihet» og «så lavt som det med rimelighet er mulig å oppnå».

NRC arrangerer i neste uke et offentlig møte for å gjennomgå de sistnevnte standardene.

Trump har som et klart mål å øke den økonomiske veksten gjennom deregulering. I motsetning til skattekutt er dessuten deregulering kostnadsfritt, og vil gi flere sektorer i industrien en boost.

Å åpne opp for flere kjernekraftverk vil styrke USAs energisikkerhet, akkurat som det velkjente slagordet drill, baby, drill. Rik tilgang på rimelig energi er en vitamininnsprøytning for industri og næringsliv, og ekstra penger i lommeboka for vanlige lønnsmottagere.

Mens Europa begår energimessig selvskading på grunn av klimahysteri og Angela Merkels frykt for kjernekraft, så rykker USA frem på alle økonomiske fronter.

Ikke alle reguleringer bør avskaffes, for eksempel reguleringer som er innført for å beskytte sikkerhet, miljø, nasjonal sikkerhet, samt forebygge kriminalitet.

Ip nevner også diskriminering, men i USAs woke-alder har reguleringer motivert av å forhindre diskriminering ofte ført til motsatt diskriminering.

Hvorvidt kostnadene ved en regulering er verdt fordelene, er ofte en vurderingssak. Trump virker å tenke at det er bedre å kutte ut en regulering for mye enn en for lite. Men selvsagt har noen regnet på dette.

Dan Goldbeck fra American Action Forum, en konservativ tenketank, har talt opp 16 Biden-regler som er opphevet eller utvannet av Kongressen i år, noe som sparer 3 milliarder dollar i kostnader, og ytterligere fem ved Trumps egne utøvende tiltak, noe som sparer 84 milliarder dollar.

Mesteparten av besparelsene på 84 milliarder dollar kommer nesten utelukkende fra en revisjon av en regel mot hvitvasking av penger. Man kuttet kostnadene, som bestod av timer brukt på overholdelse av reguleringen.

Fordelene er også ofte uhåndgripelige: Hvor mye er det verdt å hindre forbrytelser eller terrorangrep? Hva med energieffektivitet? Skal man ta hensyn til strømsparingens effekt på klimautslipp og global oppvarming? Her strides, som kjent, de lærde.

Kostnad-nytte-analyser går dog glipp av en potensiell effekt av deregulering: å stimulere eller bevare aktivitet som ellers ikke ville eksistert, og som ikke fører til stor inntjening.

For eksempel kan en opphevelse av metanutslippsreglene føre til at 750.000 fat per dag med marginalt lønnsom oljeproduksjon kan bevares, anslår Kevin Book i analysefirmaet ClearView Energy Partners.

Men det skjer ting. Kjernekraftverket Three Mile Island var åsted for en ulykke i 1979, som regnes som den hittil alvorligste kjernekraftulykken i USA. Ulykken skjedde kun 12 dager etter at filmen Kinasyndromet ble sluppet, hvor Jane Fonda, Michael Douglas og Jack Lemmon spilte hovedrollene. Three Mile Island-ulykken skapte voldsom interesse for filmen som handlet om nettopp en ulykke på et kjernekraftverk.

I fjor vedtok Kongressen med overveldende flertall Advance Act for å fremme kjernefysisk teknologi. Three Mile Island gjenåpnes.

Demokratene stemte også for gjenåpningen, for kjernekraftverk slipper ikke ut CO₂.

Tech-selskaper trenger strøm døgnet rundt for kunstig intelligens, og de foretrekker rene energikilder. Men mange steder er det vanskelig å få tilgang til landets strømnett, og den ustabile strømmen fra nye vind- og solprosjekter gjør dem til en uaktuell løsning.

NRC har allerede satt i gang prosessen med å løse opp litt på kravene. Etter at Trump krevde faste tidsfrister for søknadsbehandling, fremskyndet NRC miljø- og sikkerhetsgjennomgangen av en reaktor i Wyoming som er utviklet av Bill Gates-støttede TerraPower, og en liten modulær reaktor for Tennessee Valley Authority.

Men NRC vil selvsagt ikke gå på akkord med sikkerheten.

– Vi er i bunn og grunn en sikkerhetsorganisasjon, sier Mike King, NRCs fungerende administrerende direktør for drift.

Men han legger til:

– NRC av i dag er ikke NRC av så sent som i går.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!