Bør det medisinske miljøet være mer åpent for andre måter å bekjempe kreft på? Dette mener flere skribenter i et debattinnlegg i forskersonen.no.

Teksten er skrevet av Iver Mysterud, dr.philos. i biologi og fagredaktør i Helsemagasinet VOF, Jan Raa, professor emeritus i mikrobiologi, Julia Schreiner Benito, journalist i Helsemagasinet VOF, samt Dag Viljen Poleszynski, dr. philos. i sosiologi og ansvarlig redaktør i Helsemagasinet VOF.

De hevder at «Kreftforeningen er mest opptatt av kreftbehandling ved hjelp av kirurgi, stråleterapi og cellegifter. Men foreningen burde også interessere seg for at kostholdet kan påvirke kreftutviklingen både positivt og negativt, og av at krefthemmende antiparasittmidler og naturstoffer kan bremse og forhindre kreftutvikling».

De skriver videre at «Omfattende forskning viser at sukker stimulerer veksten av kreftsvulster. Kreftpasienter bør derfor unngå mat som er rik på sukker/karbohydrat, også etter endt kreftbehandling».

Professor Angus Dalgleish i London er en av verdens ledende kreftspesialister. Han har i flere tiår dokumentert at et høyt nivå av vitamin D i kroppen er avgjørende under kreftbehandlingen, og for å styrke immunforsvaret ditt mot sykdom generelt.

«Vi står i en tsunami av kreft, og det kommer til å bli verre»

Mysterud, Raa, Schreiner Benito og Viljen Poleszynski mener at kreftbehandlingen vil tjene på å være åpen for alternative metoder:

«Kreftforeningen kunne også vært pådriver for bruk av medikamenter med dokumentert effekt mot kreft, men som er registrert for annen bruk. Det samme gjelder naturstoffer som har vært brukt mot kreft i tradisjonell medisin, men som ikke kan patenteres. Slike stoffer er for det meste langt mer skånsomme enn cellegifter. I motsetning til cellegifter som ikke virker på kreften de sliter med, vil naturstoffene neppe skade dem og redusere livskvaliteten. Men så lenge farmasøytisk industri har en dominerende plass i kreftforskning og kreftbehandling, er det vanskelig å få gjennomslag for slik bruk. Det er heller ikke realistisk å få privatfinansiering på børsen til studier med stoffer som ikke kan patenteres. Investorene går etter prosjekter som lover superprofitt. Antiparasittmidlene ivermektin, fenbendazol og mebendazol (Vermox) angriper kreftceller på en annen måte enn cellegifter. De dreper kreft-stamceller som cellegifter ikke dreper, hemmer veksten av kreftceller som er blitt resistente mot cellegifter, motvirker spredning av kreft og stimulerer programmert celledød. Noen av disse stoffene virker ved å blokkere glukosetransportørene på kreftceller, og hemmer dermed energiomsetning og deling av kreftceller. I tillegg stimulerer de programmert død av kreftceller».

Hva kan gjøres for å hjelpe de vaksineskadde?

Det er fascinerende hvis antiparasittmidler som ivermektin og fenbendazol fungerer godt mot kreft, men det finnes lovende tegn til at de faktisk gjør det.

Kanskje det etablerte medisinske miljøet burde ta disse resultatene på alvor og studere disse medikamentene grundigere for kreftbehandling?

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her! Kjøp e-boken her.