I fjor var det gjennomsnittlige fødselstallet i Sverige på 1,43 barn per kvinne, det laveste som noen gang er registrert. Nå setter regjeringen i gang en utredning for å forstå hvorfor ønsket om å få barn går ned hos svenskene. Dette melder SVT.

«Regjeringen må se på faktorer som hindrer barnefødsler, som bolig, økonomi, likestilling og livsbalanse», sa sosialminister Jakob Forssmed (KD) på en pressekonferanse.

«Hvis trenden med synkende fødselstall fortsetter, vil hver ny generasjon være 30 prosent mindre enn foreldregenerasjonen. Dette vil få konsekvenser for samfunnet som helhet, ettersom arbeidsstyrken og skatteinntektene synker, samtidig som kostnadene ved en aldrende befolkning består», påpekte Forssmed.

«Barnefødsler skal være et personlig anliggende, men det påvirker samfunnet som helhet», sier han.

I 2024 ble det født 95.800 barn i Sverige, ifølge Statistiska centralbyrån. Dette er en nedgang på 1.600 barn sammenlignet med året før. Nedgangen er bred og gjelder alle sosiale grupper og i alle deler av landet.

Tsjekkiske data tyder på at koronavaksiner skader fruktbarheten hos kvinner

Politisk splittelse mellom menn og kvinner hindrer pardannelse

Tidligere har størrelsen på fødselskullene fulgt den økonomiske utviklingen, men siden 2010 har dette forholdet blitt brutt. «Fødselstallene faller til tross for at Sverige har vært inne i en høykonjunktur, og til tross for et stort sett velfungerende barnehagesystem og en i internasjonal målestokk sjenerøs foreldreforsikring», sier Forssmed.

Regjeringen ønsker derfor å gå bredt til verks og undersøke om det er mer enn økonomiske faktorer som hindrer unge mennesker i å stifte familie. Forssmed viser til forskning som viser at 1 av 4 unge kvinner kvier seg for å få barn, mot 1 av 10 for bare 10 år siden.

Han peker på boligmarkedet som en allerede kjent faktor, der tilbudet av boliger ofte ikke samsvarer med barnefamilienes ønsker.

Men rapporten vil også se nærmere på hvordan oppfatninger om foreldreskap og graviditet påvirker fødselstallene, og hvordan angst, psykiske lidelser og opplevelse av mening spiller en rolle.

«Vi vet at mange unge oppsøker psykiatrien, og mange sier at livet mangler mening. Det er vanskelig å se for seg at man skal ta vare på barn når det er vanskelig å ta vare på sitt eget velbefinnende», uttaler Jakob Forssmed.

SVT skriver at Åsa Hansson, førsteamanuensis i økonomi, er utnevnt til å lede studien, og i referansegruppen sitter blant andre Anna Björklund, forfatter av boken «Kvinnomanualen», og Micael Dahlén, professor i trivsel og lykke ved Handelshögskolan i Stockholm.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!