USAs president Donald Trump har skremt NATO-landene til å love enorme forsvarsinvesteringer. Det kan i sin tur skape sosial uro.

Dette skriver Stavanger Aftenblad på lederplass. De peker blant annet på Spanias manglende vilje til å følge opp.

Spanias statsminister Pedro Sánchez var den eneste av regjeringssjefene i NATO som tok sjansen på å advare mot forpliktelsen som forsvarsalliansen nå tar.

Medlemslandene skal innen 2035 bruke 5 prosent av sitt brutto nasjonalprodukt på militære og beredskapsmessige nyinvesteringer. 3,5 prosent skal gå direkte til forsvaret, mens 1,5 prosent går til økt motstandskraft, blant annet veier, havner og ulike former for samfunnssikkerhet.

Så store forsvarsinvesteringer vil være en trussel mot muligheten til å finansiere den spanske velferdsstaten, sa Sánchez etter Nato-toppmøtet i Haag.

Det er alltid velferdsstaten som får regninga. I Norge kunne vi ha spart inn enorme beløp ved å kutte i bistand, masseinnvandring og meningsløse klimatiltak. Velferdsstaten vår har blitt global, lille Norge skal finansiere ulike tiltak i store deler av verden. Da blir det selvsagt dyrt for de få som fortsatt jobber og betaler skatt.

Dette er bare noen eksempler, hvor man kutter må selvsagt bli politiske avgjørelser. Men det finnes åpenbart ulike muligheter for kostnadsreduksjoner.

Det er flere europeiske land som er bekymret. I dag skrev britiske medier at landets økonomi er så svekket at 5 prosent av BNP til forsvaret er uoppnåelig, selv 3 prosent kan bli vanskelig. Flere andre europeiske NATO-land sliter med økonomien.

Starmer snur seg etter vinden, nok en gang

Det er krigen i Ukraina som har skapt en vilje til å øke investeringene i forsvaret. Europeiske politikere ser på Russland som en reell trussel. Hvor reelt dette er for europeiske NATO-land kan man saktens diskutere.

Aftenbladet mener at Trumps tilbakekomst også skremmer europeerne til handling. Lederen gjentar påstandene om at Trump til stadighet truer med å trekke seg ut av NATO. Men Trump har bare krevd at alle medlemmene må følge opp sine forpliktelser, og ikke overlate hele sitt forsvar til USA.

Så hevdes det at Trump har et hjertelig forhold til Putin, mens Zelenskyj behandles som en fiende.

Derfor ble også toppmøtet i Haag en oppvisning i å legge til rette for at Trump skulle trives. Natos generalsekretær Mark Rutte overøste Trump med ganske kleine komplimenter, og møtet ble sterkt forkortet for å være tilpasset Trumps flyktige oppmerksomhet.

Aftenbladet mener det er «kleint» å gi ros til NATOs åpenbare leder, som nylig fikk stanset 12-dagerskrigen mellom Iran og Israel. All utskjellingen europeiske politikere har utsatt Trump for i en årrekke nevnes ikke som et problem.

Men tross alt: Trump har kun 3,5 år igjen av sin periode, så kanskje de europeiske landene kan snike seg unna før 2035, antyder avisen.

Så avsluttes artikkelen faktisk med litt skryt av Trump.

Men den skal Trump ha: Han har utløst en vilje i Europa til å ta mer ansvar for egen sikkerhet. Det er helt nødvendig. Men den bekymringen som den spanske statsministeren lufter er det også verdt å ta på alvor.

Det kan skape sosial uro og polarisering hvis de store forsvarsforpliktelsene gjør at europeiske land må kutte kraftig i velferdsutgiftene, mener Aftenbladet. Dette kan svekke samholdet i både NATO og EU.

Nok en gang: Det finnes en rekke andre områder hvor europeiske NATO-land kan kutte utgifter, uten at det behøver å skape problemer for vanlige folk.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.