Et bilde av USAs og Israels flagg projiseres på murene i Jerusalems gamleby den 22. juli 2025. Foto: Mahmoud Illean / AP / NTB.

På Palestina-plassen i Teheran kan man se en storskjerm hvor en digital klokke siden 2015 har telt ned sekund for sekund, minutt for minutt og time for time til 2040, året da prestestyret har garantert Israels endelige utslettelse. Dette er ikke sedvanlig islamsk bravade, men en hellig ed som den iranske regjeringen avla til Allah, profeten Muhammed og ayatolla Khomeini i 1979.

I 2015 satte den nåværende herskeren, ayatolla Khamenei, en dato for den jødiske statens undergang, som skulle realiseres senest i 2040 – men helst tidligere. Iran har aldri vært sterkt nok til å konfrontere Israel direkte, men har klart å bygge en dødsakse som i flere tiår har skapt en ring av terror rundt Israel: Hizbollah i Libanon, Hamas i Gaza, Assads Syria, Jemen, Irak og Det muslimske brorskap i Egypt. Prikken over i-en skulle være Irans atomvåpen, som hadde til oppgave å utslette den jødiske nasjonen hvis Israel mot formodning skulle overleve utmattelseskrigen mot de iranske terrormilitsene.

Hamas’ terrorangrep den 7. oktober 2023 bør ses på som en generalprøve på hva som venter det israelske folket når Iran er blitt sterkt nok til å gi full gass på dødsmaskinen. De geistlige, som hadde lært av mange års erfaring med israelske motaksjoner, hadde forventet en avmålt militær kampanje mot Hamas, men ikke noe mer.

I stedet fikk de overraskede ayatollaene en full og total israelsk krig mot terrorgruppene, som desimerte Hamas og Hizbollah, lammet militsene i Jemen og likviderte lederne deres. De ledende politikerne i Israel – enten de er for eller imot Netanyahu – er fullstendig klar over at Israel, som Midtøstens eneste høyteknologiske demokrati og rettsstat, ikke kan overleve i det lange løp med mindre Irans terrorvelde brytes en gang for alle. Den pågående storstilte militæraksjonen mot Iran er et resultat av denne erkjennelsen. Det er nå eller aldri.

I løpet av få dager har Israel satt Irans luftforsvar ut av spill, lammet militær kommunikasjon, likvidert den øverste militære ledelsen og ødelagt store deler av det iranske atomvåpenprogrammet. Natt til 22. juni slo USA inn den siste spikeren i Irans drøm om et kjernefysisk ragnarok og ødela atomvåpenproduksjonen ved Fordow-anlegget, som anses som nøkkelen til Irans fremtidige atomvåpenproduksjon.

Dette har ikke falt i god jord hos det internasjonale samfunnet. Nesten alle medier og politiske talspersoner i Europa har samstemt uttalt at Iran selvsagt ikke skal ha atomvåpen, men at konflikten bør løses ved forhandlingsbordet med diplomatiske midler. I Berlingske lyder en kommentar at Trump har gjort USA til en slyngelstat (rogue nation), og at Trump ligner mer og mer på krigspresidenten George W. Bush. President Trump kan da heller ikke gjøre noe som helst riktig. Når han bomber Irans atomvåpen ut av historien, er han en lunefull diktator i lommen på Netanyahu. «Halen logrer med hunden», som Berlingske skriver. Og hvis han ikke bomber, kan vi se og høre i danske medier at «Trump blunket først», og som vanlig stakk han av med halen mellom bena. Trump er et lite barn og et presidentielt realityshow.

De redde og feige lederne i Vesten burde snarere slutte massivt opp om USAs modige og rettferdige aksjon, som nå er begynnelsen på slutten for et sadistisk diktatur som har plaget iranernes liv i mer enn 45 år og spredt død og ødeleggelse i hele Midtøsten. Det går sterke rykter om uro i det iranske offiserskorpset, der særlig yngre offiserer ser for seg et sekulært Iran som er fullt integrert i det vestlige internasjonale politiske og økonomiske samarbeidet. Krigen tok ikke slutt med det amerikanske bombeangrepet natt til 22. juni. Prestestyret og den fanatiske Revolusjonsgarden har fortsatt muskler til å forlenge terrorregimet og påføre skade på liv og eiendom i regionen, men det er en dødskamp. Prestestyret vil ikke overleve.

For første gang på flere tiår kan familiene i Israel puste lettet ut og befri seg for angsten for det kjernefysiske holocaust Iran hadde forespeilet dem. Deres barn og barnebarn kan nå vokse opp uten frykt for utslettelse. En endelig og varig fred i Midtøsten er fortsatt langt unna, men det første og viktigste skrittet ble tatt av president Trump på årets lengste og lyseste dag.

På Palestina-plassen i Teheran er dommedagsklokken gått i stå. Den teller fortsatt ned timene til Israels utslettelse, men ingen gidder å se på den lenger.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!