Utslippet av klimagassen metan per kilo storfekjøtt har falt til omkring en fjerdedel siden 1900, ifølge en ny modell fra fag- og utviklingsselskapet Animalia.

Selv om det har vært en betydelig reduksjon over tid, viser forskningen at fallet i utslipp har flatet ut i nyere tid.

Animalias assisterende direktør, Ola Nafstad, forklarer at den historiske nedgangen skyldes en «kunnskapsrevolusjon» innen fôrkonservering og avlsarbeid, som har ført til økt produksjon og bedre økonomi for bøndene. Disse tiltakene, som ikke opprinnelig hadde klimagassreduksjon som mål, har likevel hatt en stor effekt på metanutslippene per kilo melk og kjøtt.

Utslippene har flatet ut de siste årene. Dette forklares med at andelen storfekjøtt fra spesialisert storfekjøttproduksjon (ammekyr), som har høyere utslipp per kilo enn kombinert melk- og kjøttproduksjon, gradvis har økt som følge av endret etterspørsel.

– Hovedbudskapet er at vi har fått til mye, men vi må få til mer. Vi skal se bakover, men må se framover, sier Nafstad til Nationen.

Han understreker at selv om metanutslipp per kilo kjøtt aldri har vært lavere, er det fortsatt rom for ytterligere reduksjon.

Metanhemmere, som er fôrtilsetninger som skal redusere metanutslipp fra storfe, møter imidlertid motstand fra flere hold. Noen hevder metanhemmere er farlige for dyr og mennesker, mens andre mener det er feil å tukle med naturen eller ser det som en lettvint løsning som ikke adresserer overforbruk.

Nafstad bekrefter at Animalia er tilknyttet Metanhub-prosjektet, som arbeider med å finne løsninger for metanhemmere. Han slår fast at «det er godt dokumentert at det ikke er reststoffer og skader ved bruk av metanhemmere», og at Animalia møter kritikk med «kunnskap og perspektiv».

Han understreker at drøvtyggere ikke er hovedårsaken til klimaendringer, men at alle sektorer må ta sitt delansvar.

Diskusjonen rundt metanhemmere er aktuell, da jordbruksavtalen, som inkluderer et punkt om at bruk av metanhemmere skal være et krav for å motta husdyrtilskudd for minst 80 dager per år, skal behandles i Stortinget onsdag 18. juni.

Langtidseffekten ved bruk av metanhemmere er det ingen som vet noe om.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!