Markedene reagerte umiddelbart og kraftig på nattens israelske angrep mot Iran. Oljeprisen steg med over 9 prosent i morgentimene, og investorene flyktet fra aksjer til tryggere havner som gull, sveitserfranc og amerikanske statsobligasjoner.

Brent-råoljen handles fredag morgen til rundt 75,65 USD fatet, opp over 6 dollar fra torsdagen – en økning på mer enn 9 prosent. West Texas Intermediate (WTI) ligger tett bak med tilsvarende stigning. Dette er den kraftigste dagsøkningen i oljeprisen siden Russlands invasjon av Ukraina i 2022.

Frykten i markedet er særlig knyttet til muligheten for at Iran kan stenge Hormuz-stredet, en flaskehals der over 20 prosent av verdens oljeeksport passerer. Analytikere spekulerer allerede i om oljeprisen kan passere 100 dollar fatet hvis konflikten eskalerer ytterligere.

Aksjene faller, gull og statsobligasjoner stiger

De globale aksjemarkedene responderte negativt:

• S&P 500-futures ned 1,8 %
• Nasdaq-futures ned 1,7 %
• Europeiske indekser peker nedover med 0,8–1,6 %

Samtidig styrket såkalte «safe haven»-aktiva seg:

• Gull steg med 1,5 %
• Sveitserfranc og japansk yen styrket seg mot dollaren
• Amerikanske 10-års statsobligasjoner steg i verdi – renten falt til 4,31 %, laveste på over en måned

Hva betyr dette for Norge?

For Norge kan en varig høy oljepris gi et ytterligere løft til statsfinansene og handelsbalansen – men økende internasjonal uro og volatilitet i aksjemarkedene er også dårlige nyheter for pensjonsfondet og eksportindustrien.

Oljeanalytikerne er enige om én ting: Risikoen for videre oppgang er betydelig hvis konflikten vedvarer. Dersom Hormuz stenges, er tresifret oljepris ikke lenger et hypotetisk scenario.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!