Man kan merke en viss trøtthet når man snakker om covid-perioden. Mange mennesker er lei av dette negative temaet og ønsker å komme seg videre i livet. Dette er forståelig. Men bare fordi du er ferdig med covid og covid-sprøytene, betyr det ikke nødvendigvis at covid eller covid-sprøytene er ferdig med deg.

5. juni 2025 publiserte NRK en artikkel signert journalist Jan-Erik Wilthil med tittelen «Toppforsker advarer: Varsler flere hjertesyke».

David Putrino er professor i nevrovitenskap ved Mount Sinai Health System i New York i USA. NRK møtte Putrino i Stavanger, der han var gjesteforeleser på en konferanse.

Putrino er bekymret for konsekvensene av at store deler av befolkningen stadig blir utsatt for koronaviruset. «Det er antallet ganger folk får sykdommen som bekymrer meg mest. Folk blir smittet to til tre ganger i året i gjennomsnitt. Hver eneste infeksjon gir en risiko for senskader. Gjentatte infeksjoner gir kumulativ skade i hele befolkningen».

Dette er en eksplosiv uttalelse. Da befolkningen i vestlige land og store deler av verden ble presset til å ta såkalte koronavaksiner ble de fortalt at disse sprøytene var effektive og ville forhindre smitte fra covid-19. Et stort flertall av befolkningen i den vestlige verden tok disse injeksjonene fra 2021 og fremover.

Men nå får vi høre at i 2025 kan folk flest fremdeles blir smittet av covid-19, kanskje flere ganger i året.

Den eneste måten dette kan være sant på er hvis covid-sprøytene er stort sett ubrukelige og ikke gir noen vesentlig langsiktig beskyttelse mot covid. Det er vanskelig å tolke dette på noen annen måte.

I så fall betyr dette at vaksinasjonskampanjen var en løgn. Folk ble av sine myndigheter og massemedier lurt til å ta sprøyter som gjorde lite eller ingenting positivt for dem. NRKs journalist påpeker ikke dette.

David Putrino tegner et dystert bilde av langtidseffektene av covid-19 og lang covid. Viruset kan skade både hjertet og hjernen, hevder han. Han tror vi vil se mer kognitiv dysfunksjon, økt sykdomsbyrde og høyt sykefravær. «Det er et massivt problem».

NRK skriver at «I årene 2021 og 2022 opplevde Norge en økning i dødsfall fra hjertesykdom. Etter mer enn 50 år med nedgang i dødeligheten, snudde plutselig utviklingen. Totalt dreier det seg om ca. 4000 flere dødsfall enn det som var ventet».

Dette startet altså ikke i 2020, året da Wuhan-koronaviruset var nytt. Det begynte i 2021, etter mRNA-injeksjonene. Den samme tendensen ser man i flere andre land.

Amerikanere dør av hjerte­infarkt i et alarmerende tempo

Også i kategorien «andre iskemiske hjertesykdommer» har det vært en markant økning. Dette inkluderer sykdommer som gir trange blodårer, noe som kan hindre blodtilførselen til deler av hjertemuskelen.

Folkehelseinstituttet (FHI) bekrefter tendensen. «Vi har for øyeblikket ingen forskning som kan forklare dette. Vi tror at en aldrende befolkning og livsstil kan være årsaker, men det er ikke hele forklaringen», uttaler fungerende avdelingsdirektør i Dødsårsaksregisteret, Liv Cecilie Vestrheim Thomsen.

Har de vurdert om covid-19 kan være årsaken, spør NRK, som ikke spør om covid-sprøytene kan være årsaken.

«Vi vet ikke. Vi klarer ikke se dette i våre tall». FHI mener likevel det foreløpig ikke er holdepunkter for å hevde at covid-19 har ført til en økning i dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom i Norge.

De trekker blant annet frem en studie fra Akershus universitetssykehus. Den viste at pasienter som var innlagt mens de hadde covid-19, hadde lavere risiko for hjerte- og karsykdom enn pasienter innlagt med influensa som hoveddiagnose.

Arne Søraas, leder av den norske Koronastudien, kritiserer måten FHI har presentert dødeligheten for hjerte- og karsykdom. «Etter å ha lest tallene fra Dødsårsaksregisteret, får man et inntrykk av at vi nå har rekordlave nivåer av hjertedødsfall, og at alt er såre vel. Det tallene egentlig viser, er at vi hadde omtrent 2000 flere hjertedødsfall i fjor, enn om vi hadde fulgt trenden fra før pandemien», sier Søraas til NRK.

Tidligere har FHI brukt perioden 2011–2020 som sammenligningsgrunnlag for å beregne dødelighet og overdødelighet. Benyttes denne metoden blir resultatet at 39 prosent flere enn ventet døde av hjerte- og karsykdom i Norge i 2024.

Men da foreløpige tall for dødsårsaker ble lagt frem, ble en annen løsning valgt. FHI benyttet tidsrommet 2015–2024 som sammenligningsgrunnlag. Konklusjonen ble da plutselig at dødeligheten er innenfor det som er ventet.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!